Velspilt jungeldrama

IMPONERENDE: Det er flere masseopptrinn i «Jungelboken», men de unges timing var hele tiden imponerende.

IMPONERENDE: Det er flere masseopptrinn i «Jungelboken», men de unges timing var hele tiden imponerende. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Det verdensberømte stykket «Jungelboken» ble gjort levende i Skien i går kveld. Og spillegleden lyste av samtlige skuespillere.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Det er Buer amatør- og barneteater fra Skien som er ansvarlig for oppsetningen. Stykket spilles i Ibsenhuset og kan oppleves to ganger i dag og én gang i morgen. Over 30 barn og unge er med.

Det er 18. gang Buer amatør- og barneteater gjør et så stort prosjekt.

OPPDRATT AV ULVER

Som mange vet handler «Jungelboken» om gutten Mowgli som lever blant dyr i den indiske jungelen, inkludert Baloo – bjørnen, Baheera – den sorte panteren, Shere Khan – tigeren og Kaa – slangen. Utgangspunktet er en samling historier utgitt av den britiske forfatteren Rudyard Kipling i 1893.

Mowgli blir oppdratt av ulver og får flere nære venner blant dyrene, men også fiender. Jungelens lover står dessuten etter hvert klart for ham.

SPILLET SATT

Allerede fra første scene ble det tydelig at de unge kunne stykket til fingerspissene. Replikkene kom som perler på ei snor, og samspillet satt godt. Selv om det skiftet mellom massescener og intime opptrinn, mellom skuespill og sang, så fikset de unge oppgaven med glans.

Samtidig ble det også klart at det skal mye til for å fylle Ibsenhusets store scene, så av og til mistet dramaet litt grep på oss i salen.

UHYGGELIG

Det var flere av de unge som utmerket seg med sterkt spill. Lars Aas var overbevisende som den menneskesultne tigeren Shere Kanh, mens Alice Alfsen var uhyggelig sleip som krypdyret Kaa. De mange som utgjorde apeflokken bidro også med sitt. Og her må nok koreografene Lene Olsen og Jonatan Gomes ha sin del av æren.

Sminkedamene Hilde Wahlstrøm og Barbro Iberg fikk fram de dyriske trekkene i de unge ansiktene.

Ivar Gundersen stod for det meste av musikken med sitt pianoakkompagnement, og kom igjennom på respektabelt vis.

I SLEKT LANGT UTE

Det er flere fornøyelige øyeblikk i «Jungelboken». Et er der apekongen møter menneskegutten. Apekongen sier:

- Vi er i familie du og jeg.

Mowgli nekter på dette, og Apekongen repliserer:

- Jo, det er vi, langt, langt, langt, langt, langt der ute.

Publikum så ut til å trives under forestillingen og gav spontan applaus ved flere anledninger.

Slutten og ekstranummeret satt som et skudd.

Vi gleder oss til neste gang!

Artikkeltags