At en sangstemme kan fungere utmerket i ulike genre, er Trine Rein et godt bevis på. Som 24-åring solgte hun tre ganger platina av sin pop-debutplate «Finders keepers». Tolv år, to plateutgivelser og to Melodi Grand Prix-deltagelser seinere, velger hun en helt ny musikalsk retning, nemlig pop- countrygenren. Når man hører stemmen hennes i denne musikalske innpakningen, er det naturlig å trekke paralleller til amerikanske sangstjerne som Lee Ann Rimes og Faith Hill. Trine Rein, har både norsk og amerikansk statsborgerskap, men på hennes nye plate er det definitivt hennes amerikanske gener som har sterkest gjennomslagskraft. Sammenligningen med Rimes og Hill handler om stemmelikhet, lydbildet skiller seg nemlig sterkt fra de amerikanske stjernene.

Rein har valgt relativt enkel besetning, og plata « Seeds of joy» fremstår som alt annet enn overprodusert. Dette kunne vært et fortrinn, men dessverre fremstår låtmaterialet som noe for svakt til at denne plata går inn i rekken av de mest minneverdige. Det finnes ingen storhit à la «Torn» på denne utgivelsen. Sannsynligheten er derfor liten for at nordmenn igjen vil trykke dama, med den store stemmen, til sitt bryst igjen. Enda mindre sannsynlig er det derfor også at japanerne igjen vil rope på «Tline Lein», slik de gjorde for tolv år siden.