Trekker glemt tegner frem i lyset

INSPIRERT: Sverre Malling har latt seg påvirke av Louis Moe. ? Men jeg vil tilføye noe interessant, sier han. Her viser han frem en av sine egne tegninger i atelieret sitt.

INSPIRERT: Sverre Malling har latt seg påvirke av Louis Moe. ? Men jeg vil tilføye noe interessant, sier han. Her viser han frem en av sine egne tegninger i atelieret sitt.

Artikkelen er over 6 år gammel

På hytta i Vrådal ble noen av Louis Moes fabulerende motiver til. Kunstneren Sverre Malling vil benytte sjansen til å trekke den glemte tegneren frem i lyset – først i Kunsthall Grenland, så i København.

DEL

Da Sverre Malling så tegningen av mannen med ljåen, et dunkelt steinlandskap og urkvinnen Eva som stirrer blindt inn i en endeløs ørken av hodeskaller som 20-åring, ble han bergtatt. Men det skulle ta 10 år før han stiftet bekjentskap med den inspirerende tegneren.

– Jeg lar meg lett påvirke av historiske kunstnere, like fullt ønsker jeg å tilføye noe eget, men jeg føler helt klart et slektskap til Moes tradisjon, sier han. Neste sommer kobles tegningene hans sammen med Louis Moes fabulerende motiver i Kunsthall Grenland.

– UNDERSKATTET

I Cort Adlers gate har Sverre Malling sitt atelier. På toppen av murbygningen i Oslo sentrum er tegningene i fritt utløp. Her har botaniske planter, et gigantisk sneglehus, geiter og andre figurative motiver tatt form. Tegningene hans referer til rockemytologi, eventyr og klassisk kunst. Men like mye som han vil vise frem sin egen kunst, vil han sette rampelyset på Louis Moe (1857-1945), tegneren fra Arendal som tilbrakte mye av sin tid på hytta i Telemark. Noen av arbeidene har blitt til i Vrådal, der han bygde hytte i 1894. Den er nå i arvingenes eie, og drives som museum.

– Louis Moe er en av landets fremste tegnere, men dessverre også underskattede. Denne fantastiske kunstneren fra Arendal har endt opp som et blindpunkt i norsk kunsthistorie ettersom han tilbrakte mesteparten av sitt liv i Danmark. Han fikk seg dansk statsborgerskap, noe som kan ha ført til at han ikke ble kanonisert i norsk kunsthistorie. Følgelig er det ikke mange som kjenner til ham heller. Han er helt fullstendig forbigått, og det er trist. Jeg tenker at det er på tide at konservatorer og større norske museer endelig får opp øynene for denne norskfødte og underkjente tegneren, sier Malling.

SVERMERISK

Louis Moe kom i skyggen av Theodor Kittelsen. Mens kunstneren fra Kragerø tegnet tusser og troll, viste Louis Moe mørkere sider av eventyrverden.

– Egentlig har han lite med Kittelsen å gjøre. De er vidt forskjellige. Moe hadde riktignok som Kittelsen sterk dragning til alver, eventyr og fabelunivers i sine motiver. Men ved nærmere ettersyn har han en mørkere side som ligger nærmere tyngre undergangs-symbolister nedover i Europa, som for eksempel Félicien Rops, Max Klinger og Franz Von Stuck, forteller Malling.

Han liker å dra på skattejakt i antikvariater og bruktbutikker. Som 20-åring så han et fantastisk motiv i et butikkvindu i Oslo. Her var Eva, Døden og de fortapte forgjengerne, knokler og en endeløs ørken av hodeskaller.

– Jeg hadde aldri hørt om kunstneren før, men syntes umiddelbart at tegningen var fantastisk. Den kostet 1000 kroner, noe som var mye penger for meg på den tiden. Men jeg lå og tenkte på den hele natten, og neste dag hadde jeg bestemt meg for å kjøpe den, forteller han. Med tusen kroner i lommen og stjerner i øynene dro den vordende kunstneren til antikvariatet for å kjøpe bildet han hadde forelsket seg i. Men det var flere som hadde falt for det unike motivet.

– Noen hadde vært der to-tre timer før meg, og kjøpt den. Det var utrolig nedslående, sier Malling.

Han hadde ikke skrevet ned kunstnerens navn, og ante ikke hvem det var som sto bak verket.

– Men jeg tenkte at det måtte ha vært en spesiell kunstner ettersom bildet var så underlig, annerledes og interessant.

– I EN SÆRSTILLING

Da han endelig fant ut at tegningen var signert Louis Moe, hadde han selv blitt en av landets fremste tegnere. Men mens Malling mer enn gjerne forteller levende om tegningene til Louis Moe, synes han det er vanskelig å snakke om sin egen kunst.

– Jeg synes det er vanskelig å være min egen nærleser.

VGs kunstanmelder, Lars Elton, mener Sverre Malling befinner seg i en særstilling.

– Det gjelder både tegningene hans og formatene han jobber i, hvor tegningene kan være flere meter store. De fyller veggene og er fulle av detaljer. De er så teknisk utsøkte, at du kan stå og studere dem i timevis. Han er absolutt en av de beste tegnerne vi har, sier Elton, som roste Sverre Mallings rettstegninger av Anders Behring Breivik, da han skrev om årets høstutstilling for VG. Tegningene kunstneren lagde på oppdrag fra Klassekampen, førte til at han ble invitert til å delta på årets høstutstilling. Neste sommer blir hans den første kunstneren som stiller ut i Kunsthall Grenland. Rundt 20–30 bilder signert Malling blir de første bildene som henger på veggene.

– Jeg jobber veldig hardt frem mot utstillingen nå, og gleder meg.

Artikkeltags