De hadde sett hjemmesiden min, og anbefalte meg å sende dem en portofolie, forteller Vibeke Lillefjære. Bildene ble antatt av galleriet Agora, og nå ligger åtte av maleriene hennes ute på det anerkjente galleriets hjemmeside. Snart blir det dobbelt så mange. Men de blir ikke bare å se på nettsiden.

ET GJENNOMBRUDD

I høst får den selvlærte kunstneren fra Skien en lang vegg til disposisjon i én måned. Da kan hun bli sett av mange. Galleriet ligger midt i storbyens smørøye, i det travle galleriområdet Chelsea, og er kåret til et av de seks beste galleriene for samtidskunst i New York, av CBS.

– Det blir en fantastisk mulighet for meg som kunstner, og er en anerkjennelse av arbeidet mitt, sprudler Lillefjære. Avtalen innebærer også at galleriet presenterer henne som kunstner i minimum to år. Hun ser på utstillingen i New York som et kunstnerisk gjennombrudd. Også Tore Hogstvedt fra Siljan har vært blant de norske utstillerne på Agora Gallery. Han stilte ut der i 2006.

EGET GALLERI

Lillefjære driver sitt eget galleri, Galleri Eureka, på Gimsøy. 1. september hadde hun utstilling i Galleri Point på Grünerløkka i Oslo.

– Jeg ble rådet til å ta med noen mindre bilder, som er lettere å selge, sier Lillefjære. Det rådet fulgte hun ikke.

– I stedet tok jeg bare med store bilder. Jeg var mer opptatt av å vise meg fram enn å selge bilder, sier hun, med glimt i øyet.

JOBBER ISOLERT

Fargesammensetningen var en av grunnene til at direktøren for galleriet i New York valgte ut Vibekes bilder. Hun falt for det muntre og livlige uttrykket og den unike fargekombinasjonen. Direktøren mente at bildene var følsomme, og derfor hadde evnen til å berøre og inspirere andre mennesker. Selv lar ikke skienskvinnen seg inspirere av andres malerier.

– Jeg går aldri på andres utstillinger, og jobber helt isolert. Da vet jeg at jeg ikke henter inspirasjon fra andre. Det jeg lager er hundre prosent meg, og det er min egen kreative prosess som gjør bildene. Jeg synes det bør være plass til både kunstnere med kunstutdanning og selvlærte kunstnere. Hvis vi ikke får noe sted å stille ut, vil publikum gå glipp av gode kunstopplevelser.

TELEMARKSBUNAD

Hun maler i atelieret hjemme, og for tiden har hun fire bilder i hodet som snart skal overføres til lerretet.

– Jeg maler alltid mot en utstilling, og lagrer sanseinntrykk. Selv om jeg maler abstrakt, har det en tendens til å dukke opp mennesker i maleriene mine. Det som er så fascinerende med maleriet, er at man skaper noe som ikke er, sier Lillefjære. Hun maler aldri på bestilling.

– Jeg gjentar aldri meg selv. Da kan folk like gjerne kjøpe en plakat på Ikea, synes hun. Vibeke Lillefjære vil gjerne delta på sin egen utstillingsåpning i den amerikanske metropolen, selv om hun er redd for å fly. Hun vet i alle fall hva hun skal ha på seg, dersom hun dukker opp på Agora Gallery.

– Da tar jeg på meg bunaden. Jeg representerer jo Telemark.