Ferden går like mye til vanns så vel som til lands, og det er MS Victoria og MS Telemarken som seiler publikum fra PP-brygga, til «sliterane» i potetåkeren på Lahelle, til Gunnar Knudsen og familien på Borgestad, før den svært så imponerende teaterferden seiler i havn i Skien sluse en time før midnatt.

Der venter både Telemarks store felespiller, et spektakulært tablå og med en historie om kjærlighet og framtidsdrømmer.

MAKTKAMP

Teater Ibsen og Grenland Friteater må har rasket med seg det som er å oppdrive av skuespiller- og sangertalenter i fylket, for det er imponerende å se så mange ukjente men dyktige aktører som medvirker i «PS14».

Forestillingen starter i det Geddy Aniksdal ønsker velkommen på PP-brygga og setter oss 200 år tilbake i tid, da sa grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll steller i stand en politisk revolusjon. Eneveldet skal erstattes av et folkestyre og maktkampen er i gang.

En kjærlighetshistorie utvikler seg parallelt, likeledes troen på ytringsfrihet, frihet og fornuftstanker - og et håp om å slukke den langvarige sulten med frø som skal forsyne landet med frukt, grønnsaker og korn til evig tid.

BÆRENDE MUSIKK

Ellida er datter av en trommeslager fra Napoleons hær og hennes beiler er Mikkel Olsen fra Osebakken.

Etter innføring i historien på PP-brygga seiler vi videre til Lahelle hvor publikum setter seg i en halvsirkel rundt potetåkeren. Her dyrkes det til livets opphold og det er en fryd å se Sylvia Salvesens skitne framtoning som Mor Groen sammen med resten av damene som sliter i åker´n.

Hele tiden drives forestillingen framover av Guttorm Guttormsens delikate lydkulisser og herlige spill av Scheen Jazzorkester. Uten musikken hadde forestillingen vært langt fattigere. Musikerne dukker opp langs veien, på båten, i scenebildet, og alltid som en naturlig del og svært berikende del av forestillingen.

VELLYKKET I VEDTEKKA

Publikum seiler nordover og på østsiden og går i land på Borgestad hvor Gunnar Knudsen i Jan Ø. Wiigs stramme figur forteller at rikdom forplikter. Han sender oss inn i vedtekka for en velsmakende kortreist matbit fra lokale leverandører, og etter en halvtimes matpause – overraskende effektiv på alle måter- kommer aktørene inn på en oppbygget scene. De spaserer på bordene og gir publikum historien fra Borgestad, familiefeidene, sorgen og det hele med en god slump humor.

gode tablåer

Ute er det blitt mørkt og vi spaserer noen meter bort til en bakgård hvor Menstad-konflikten sees gjennom en arbeiderungdomsgjeng. Et knippe utrolig flinke unge og lovende aktører som gjenskaper arbeiderkonflikten.

Hans Georg Andersen har skapt en nærmest magisk atmosfære med sine tablåer gjennom hele ferden, og i god Stedsans-ånd blafrer fakler og bålpanner både for å vise vei og skape stemning.

Victoria og Telemarken seiler siste etappe oppover elva og passerer Menstad og vi skimter Bølevraket i det fjerne.

Etter fem timer går publikum i land i Skien sluse (med hell kunne forestillingen vært strammet inn og kortet noe) hvor nok en sterk scene i et storslagent tablå skrider fram.

Frøene og kunnskapen seiler inn i en lysere framtid hvor hele telemarken og resten av landet venter på nye og bedre tider.