Gå til sidens hovedinnhold

Skien = Sønborg = mord

Artikkelen er over 16 år gammel

Handlingen i Adun Flaatens debutkrim utspiller seg i «en mellomstor østnorsk by med 50 000 usalige sjeler». Drap i Skien, med andre ord.

Riktignok er ikke bynavnet «Skien» nevnt på en eneste av sidene i «Skyggen av Isabelle», men forfatteren legger ikke skjul på at hjembyen er utgangspunkt for krimplotet han har jobbet med i flere år.

- Romanen er ingen byvandring i Skien. Men flere steder er gjenkjennelige, som gågata, Snipetorp og en kafé, forteller, Audun Flaaten.

I boken heter byen Sønborg for å understreke at innholdet er fiktivt. I tillegg skaper det oppdiktede bynavnet avstand til enkelte elementer av handlingen som er hentet fra virkeligheten.

- JEG HADDE GITT OPP

To kvinner med påfallende likt utseende forsvinner i Sønborg. Politiet sliter med å finne en forbindelse mellom kvinnene som kan lede til en oppklaring. For etterforsker Leo Løvenkrantz blir nøstingen i forsvinningsmysteriet et gjensyn med vonde opplevelser fra fortiden.

- Sommeren 2003 hadde jeg skrinlagt hele bokprosjektet. Jeg hadde gitt opp. Men så bestemte jeg meg for å ha en friskere fortellerstemme. Jeg kuttet ut tredjeperson-fortelleren, og da dukket Leo Løvenkrantz opp i førsteperson, sier Flaaten.

I motsetning til de forfyllede gjennomsnittsborgerne som er hovedpersoner i mange andre krimbøker, er Flaatens mann en aristokrat fra et godt møblert hjem. Men også han har sine problemer.

Et sted i boken våkner Leo Løvenkrantz opp og tenker: «Hva er det med denne dagen?». Etter hvert finner han ut at han har bursdag. Han fyller 40 år.

DE STORE SPØRSMÅLENE

Egentlig ønsket Audun Flaaten å skrive noe helt annet enn krim. Elementene han har brukt fra virkeligheten var tenkt i en annen kontekst enn «Skyggen av Isabelle». Men det ble mord og etterforskning.

- Jeg håper likevel jeg kan speile noen sentrale sider av hva det vil si å være menneske. Hvorfor er vi som vi er? Hvorfor gjør vi som vi gjør? En rekke skjellsettende hendelser i boken former personene. Jeg håper romanfigurene vil oppleves som levende, at de skaper gjenkjennelse.

6000 EKSEMPLARER

- Redigeringen av stoffet har vært overraskende krevende. Før jeg leverte sisteversjonen ba forlaget meg om å kutte 100 sider, sier Flaaten, som sendte manuset til en rekke forlag før han fikk napp.

- Konsulentuttalelsene har vært viktige korreksjoner. Man blir fort blind for egen tekst. Men den første tilbakemeldingen jeg fikk fra Aschehoug gjorde meg motløs. Da gikk jeg en tur i skogen og var forbanna, før jeg bestemte meg for å vise konsulenten. Neste respons, fra samme konsulent, var positiv.

Flaaten, som er lærer ved Skien videregående skole, har båret på krimhistorien sin døgnet rundt i flere år. Han har hatt med seg notablokker i skogen og på stranden, skrevet om morgenen og om natten.

Nå er «Skyggen av Isabelle» trykket opp i 6000 pocketutgaver og gis ut av Schibsted Forlagene i serien Superkrim. Romanen har vært i salg i Skien i en knapp uke.

TV-SERIE?

- Men dette er første og siste bok jeg skriver. Jeg orker ikke dette igjen.

- Hva hvis mottakelsen er positiv?

- Da må responsen være over all forventning.

Aschehougs konsulent syntes Flaatens plot var så godt at det egnet seg som råstoff til en tv-serie. Konsulenten mente forfatteren burde ta kontakt med NRK.

Men Flaaten vil ikke ringe Marienlyst. Ikke før han er sikker på at verden er klar for Leo Løvenkrantz.