Gå til sidens hovedinnhold

- Rett og slett et kjempetalent

Artikkelen er over 21 år gammel

- Jeg har lest Ellen Iris Lindvågs «Inskripsjoner», og jeg er til de grader imponert. I min tid som forfatter, altså i over 20 år, har det ikke stått fram noe prosatalent som henne. Det er sterke ord, men jeg står for hvert eneste ett, sier Hans Herbjørnsrud til TA.

For Lindvåg som bor på Dalen, er dette hennes tredje bok. Hun debuterte i 1997 med «Sett» og fulgte opp året etter med «Ingen kan nå meg». At hun nå kommer med tredje bokutgivelse på så kort tid, omtaler Herbjørnsrud nærmest som et under.
- Jeg har også lest hennes to første bøker, og vil si at den tredje viser en forfatter i klar framgang og vekst. Hun gjør et kjemperykk framover, men så startet hun jo så sterkt. I tillegg til hennes litterære styrke, er hun en kapasitet. Å skrive tre slike romaner i løpet av tre år, er en sensasjon i seg sjøl.
STOR DAG
Hans Herbjørnsrud stopper ikke med det.. Han legger stor vekt på at dette må være en stor kulturell hendelse for Vest-Telemark.
- Ellen Iris er distriktets første romanforfatter av betydning etter Tarjei Vesaas. Her står en betydelig romanforfatter fram i hjertet av Telemark. At hun våger å skrive romaner etter Vesaas er dristig.
- Du er tydeligvis til de grader imponert?
- Ja, jeg må bare være det. Ellen Iris har alt. Et rikt talent, et språk som svært mange kan misunne henne og hun mestrer mange stiltradisjoner. Hun kan skrive med et veldig trøkk. Dessuten skriver hun om vesentlige ting.
- I «Inskripsjoner» tar hun opp foreldre og barn i noe jeg vil kalle en slektsroman der fortid og samtid spinnes sammen. Med denne boka kan hun nå veldig langt. Hun skriver på en måte som faktisk burde fenge alle som kan lese, sier Hans Herbjørnsrud til TA.
YDMYK
Ellen Iris Lindvåg har et språk som svært mange kan misunne henne, uttalte suksessforfatter Hans Herbjørnsrud til TA. Dette til tross hadde hun problemer med ordvalget da vi presenterte Herbjørnsruds vurdering av hennes siste bok, «Inskripsjoner».
- Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg må jo bare... Ja, jeg blir bare veldig ydmyk, veldig takknemlig og selvfølgelig redd. Ja, jeg blir redd når jeg hører slikt. Herregud, hva skal jeg skrive etter dette? Hans Herbjørnsrud er en forfatter jeg virkelig ser opp til. Når han sier det han sier, er det helt fantastisk. At han bruker sitt navn på en slik måte og går god for meg er veldig stort, sier Ellen Iris Lindvåg til TA.
ALVORLIG BOK
Lindvågs to første bøker, «Sett» og «Ingen kan nå meg», handlet om Irene som liten pike og som tenåring. I begge bøkene var maktmisbruk og overgrep sentrale tema. Men også det å bli sterk etter å ha gjennomgått en krise.
- I den tredje boka som ble lansert for en snau uke siden, har jeg forlatt dette temaet. Fra å fokusere på en menneskeskjebne, har jeg valgt en slektskrønike med et stort persongalleri. Samtlige får lov til å vise fram sin verden. Sjølve plottet er to nabofamilier med to barn som trekkes mot hverandre. Gjennom disse to har jeg forsøkt å fortelle hva som gjør at mennesker møtes og finner hverandre, mens andre kan du ikke tåle trynet på.
JEG ER MELANKOLSK
Ellen Iris Lindvåg sier videre at boka er todelt. Den første følger barnas foreldre i 30 åra før barna blir født. I annen del er barna blitt voksne og ser tilbake på livet.
- Hva ser de egentlig?
- Nå har jeg ikke spesielt lyst til å avsløre hva som skjer. Det ville ikke være riktig, men jeg kan vel si at barna vil oppleve en katastrofe.
- Hvorfor slike alvorlige emner?
- Jeg er et dypt melankolsk menneske. En sammensatt person med en sterk evne til innlevelse. Jeg bruker mine egne følelser. Setter meg inn i hovedpersonens sted og skriver ut fra hvordan jeg tror jeg sjøl ville ha reagert. Utgangspunktet mitt, som i «Inskripsjoner», er hvordan mennesker blir vevd sammen. Ofte bruker jeg det jeg sjøl har opplevd. Du kan vel si at jeg har laget et heksebrygg hvor nye stoffer oppstår i prosessen.
BOK NUMMER FIRE
- Hans Herbjørnsrud nevnte at du er svanger med nok en roman.
- Egentlig holder jeg på med neste prosjekt mens jeg skriver. Så fort en bok er ferdig, sier jeg til meg sjøl at det var deilig. Men med en gang begynner jeg å lengte etter å skrive på neste bok.
- Hva vil den handle om?
- Etter å ha holdt meg i Norge gjennom tre bøker, bør jeg kanskje bevege meg utenlands. Jeg fabler om en reise til India. For meg vil det være å sprenge en grense. Å sprenge grenser, eller forsøke nye ting, er det jeg er mest redd for. Men samtidig liker jeg å utfordre det jeg er mest redd for. Å ha det slik er nok en styrke, sier Ellen Iris Lindvåg til TA.

IMPONERT: Suksessforfatter Hans Herbjørnsrud skjuler på ingen måte at han er til de grader imponert over Ellen Iris Lindvågs forfatterskap. Hun har alt, sier han til TA.