– På tide at de voksne tar dansen tilbake

Ordnet selv: Ann Kristin Eriksen tok saken i egne hender da hun ikke fant noen ballettklasse for voksne. - Jeg danset litt som barn og har alltid hatt lyst til å begynne igjen, sier Ann Kristin, som startet som 25-åring.

Ordnet selv: Ann Kristin Eriksen tok saken i egne hender da hun ikke fant noen ballettklasse for voksne. - Jeg danset litt som barn og har alltid hatt lyst til å begynne igjen, sier Ann Kristin, som startet som 25-åring. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Ballett er noe man begynner med som fireåring og slutter med når man blir voksen. Eller? Disse damene tok saken i egne hender.

DEL

Det er på mange måter ennå ikke helt stuerent å si at man ønsker å begynne å danse i voksen alder. Eller, swing er greit. Pardanser som salsa eller tango er også akseptabelt, eller man kan kaste seg på noen heftige zumbatimer.

Men klassisk ballett? Er det ikke sånn at toget har gått dersom man ikke starter som fireåring?

MISFORSTÅELSE

– Det at man må begynne så tidlig er en utbredt misforståelse, sier produsent og kulturskolelærer Karine Leonardsen.

– Hvis man bare vil danse kan man like godt begynne når man er 70.

– Men det er en sånn oppfatning at barn kan danse, mens når man kommer opp tenårene skal man enten satse eller slutte. Men det er jo ikke alle som vil satse. Det å skulle bli profesjonell danser er det jo ikke alle som ønsker.

Det finnes også mange som aldri har danset før, men som likevel drømmer om å begynne, og for dem er det ikke så mange tilbud. Ennå.

For initiativtaker Ann Kristin Eriksen hadde drømmen fulgt henne siden barndommen.

– Jeg danset litt i som barn, men ble nødt til å slutte. Men balletten ville ikke helt slippe taket i meg, så jeg begynte å ta dansetimer i København da jeg var 25 år, men da jeg kom hjem igjen til Norge fant jeg ikke noe tilbud for sånne som meg.

Men det som ikke finnes fra før av, kan man rett og slett bare ordne selv. Sammen med to andre danseinteresserte satte hun inn en annonse i avisa der de søkte etter noen som kunne lære dem ballett, og etter at de startet klassen med Karine Leonardsen som lærer, har stadig flere kommet til.

– Det ble fort fullt, ja, sier Karine. Nå planlegger vi tre klasser til høsten, og jeg tror ikke det skal bli noe problem å få med folk.

KULTUR

Den nordiske kulturen har kanskje ikke alltid vært den mest dansevennlige, men det er et håp om at det skal endre seg etter hvert.

– Jeg tror det kommer et skille nå snart, sier leder for Dansekunst i Grenland, Tine Fossmo.

– Tidligere har det vært sånn at enkelte ting gjør man bare ikke lengre, etter en viss alder setter man seg ned og er rolig. Barn kan danse og utfolde seg fysisk, men voksne må legge bånd på seg. Det er rett og slett på tide at de voksne tar dansen tilbake, og det tror jeg også de kommer til å gjøre. Det tar tid, men det endrer seg.

ETTERSPØRSEL

Tine Fossmo har jobbet som kulturskolelærer i flere år, og har undervist mange danseklasser.

– Det er mange barn som har lært å danse, men jeg tror at vi i alle disse årene har glemt foreldrene litt. Mange av dem har kanskje danset i barndommen og for mange er det et stort savn.

Hun forteller at det også har vært jevn etterspørsel etter danseklasser for voksne de siste årene.

– For en tid tilbake arrangerte vi en åpen jazzklasse, og responsen var helt enorm. Det møtte opp utrolig mange og det ble en helt fantastisk time.

Prestasjonsangsten, som er et hinder for mange, anbefaler hun å legge igjen på utsiden.

– Det er en irriterende oppfatning at du skal danse fordi du skal bli så god. God nok for hva da?, spør hun retorisk. Flott dans handler ikke nødvendigvis om hvor høyt du kan løfte beinet.

HARDT OG FINT

Det er heller ikke så viktig for de tolv damene i ballettklassen på kulturskolen i Porsgrunn. En gang i uka samles de for å danse, under Karines kyndige ledelse, og effekten er merkbar.

– Ballett er hardt og fint. Dessuten liker jeg disiplinen i øvelsene, og det å få lov til å ta del i den klassiske arven. Dansen er mye, mye mer enn bare trening.

– Ja, det er deilig at fokuset ligger på noe annet enn å få fin kropp. Det er ikke alle som har lyst til å pumpe jern på treningsstudio, å bevege seg til musikk er mye mer meningsfylt.

Og det er ingen av dem som sørger i noen særlig grad over at de aldri ble profesjonelle dansere.

– Nei, jeg ville jo ikke ha vært profesjonell danser. Da ville jeg jo faktisk vært pensjonist for femten år siden.

Artikkeltags