- Orgelet er en drøm å spille på

INNHOLDSRIKT: Organist i Skien kirke, Harald Gullichsen, er den tredje i rekken på 114 år. ¿ Musikken er ikke jobben min, det er livet mitt, sier den åpenhjertige 61-åringen.

INNHOLDSRIKT: Organist i Skien kirke, Harald Gullichsen, er den tredje i rekken på 114 år. ¿ Musikken er ikke jobben min, det er livet mitt, sier den åpenhjertige 61-åringen. Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Harald Gullichsen er den tredje organisten på 114 år som har pleiet det mektige orgelet i Skien kirke. I disse tider har han fullt program.

DEL

Gullichsen er inne i sitt 25. år som organist i Skien kirke. Han er også kjent som en meget dyktig komponist, plateutgiver og dirigent.

Et innholdsrikt liv fylt med utallige øvingstimer og spennende prosjekter har en pris, og nå ser han for seg en mulig arvtaker i det fjerne.

- Når jeg går av håper jeg at man finner en etterfølger som forstår hvilke musikalske verdier denne kirken bør bygge videre på, sier han.

SPILTE SOM 8-ÅRING

På et kontor litt bortgjemt inne i Skien kirke holder Harald Gullichsen til. Vegg til vegg med hans viktigste arbeidsredskap gjennom vel 25 år, orgelet.

- Jeg kunne valgt å ha kontor et annet sted, men det er viktig for meg å være i nærheten av jobben min. Sånn sett har jeg vel valgt ensomheten selv, sier den ærlige 61-åringen til TA.

Som åtteåring spilte han til sin første gudstjeneste hjemme i Skjeberg, noe som ble regnet som ganske utrolig.

- Jeg husker det ble slått stort opp i lokalavisene. Sånn sett har kirkemusikken fulgt meg hele livet, forteller prestesønnen.

Sammen med sin kone og fire barn flyttet han til Skien i 1983. Før det hadde han jobbet som organist i Elverum i 14 år.

Det var ingen selvfølge at Gullichsen og hans familie valgte å flytte til Skien by. Flere domkirker ønsket nemlig Gullichsen som domkantor.

- Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre når Nidaros domkirke ønsket meg til Trondheim. Det var etter at jeg hadde arbeidet i Skien en del år. Jeg hadde fire barn i skolealder, og visste at en slik viktig stilling ikke var en dans på roser. Jeg takket nei, men har angret litt i ettertid.

KLASSISK SKYVES BORT

Tre organister på over hundre år er ganske unikt. Da må det da være noe spesielt som får dem til å bli værende.

- Denne kirkens størrelse gir meg følelsen av å være inne i en helligdom. Det er en fantastisk fin etterklang her, noe som enhver kirkemusiker drømmer om. Samtidig har Skien kirke et av Norges største og flotteste orgler. Det er en drøm å spille på, sier 61-åringen.

Men tilbake til fortiden. Gullichsen tenker ofte på den tiden da det kun var én radiokanal i Norge, og morgenandakten var fylt med orgelmusikk og korsang.

- I dag forekommer ikke dette. Jeg føler noen ganger at orgelet blir ansett som et «farlig» instrument, og den klassiske musikken blir gjemt bort i et hjørne.

Firebarnsfaren vil tydeliggjøre at han ikke er ute etter å sette stilarter opp mot hverandre.

- Jeg føler at det i den siste tiden har utviklet seg en fremmedgjøring i forhold til det jeg har forsøkt å bringe til byen. Tiden forandrer seg. Jeg tror nok det var lettere å være kirkemusiker før, for da var sjangeren av stor verdi og entydig med klassisk musikk, sier Gullichsen.

FIKK VIKTIG TELEFON

Organisten forstår også godt at mangfoldigheten har kommet for å bli, og for å unngå tomme benker.

Det er ikke viden kjent hvilke oppgaver en organist har, foruten å spille på gudstjenester på søndagene. Gullichsen har nemlig ikke rent lite å henge fingrene i på hverdagene.

- Gudstjenesten er sentrum i mitt kirkemusikalske arbeid. Utover det må jeg øve minst fire timer på orgelet hver dag. Noen ganger blir det åtte og ni timer, forteller han.

Samtidig er det mye administrativt arbeid, pluss hans mange prosjekter og engasjement.

Og prosjektene har bidratt til mange fine stunder.

- Å sitte helt anonym i Nidaros domkirke å høre to tusen mennesker synge din egen salmemelodi, er en helt spesiell opplevelse.

Fra hans lange karriere, er det flere morsomme hendelser det er verdt å nevne. I fjor sommer var Harald på sommerferie på hytta på Jeløya.

- Pluselig ringte forfatter Eivind Skeie og spurte om jeg kunne skrive en hylningssang med hans tekst til dronning Sonja som skulle fremføres i Stavanger domkirke. Jeg hadde to dager på meg, kjørte til Moss og kjøpte notehefte, tredde på meg hørselsklokkene, og satte meg ned ved spisebordet og skrev. Jeg rakk det, jeg, smiler Gullichsen.

DÅRLIG SAMVITTIGHET

Å kombinere familieliv med organiststillingen har ikke vært noen enkel sak. Firebarnsfaren sier til TA at han kan telle på en hånd hvor mange foreldremøter han har vært på, og er ikke noe stolt av å innrømme det.

- Jeg har ofte måttet forlate barna når de trengte meg som far. Det har blitt sene kvelder, men jeg har fremdeles samme kone. Hun har støttet meg hele veien, sier han takknemlig.

Konas interesse for kor og dirigering har også hjulpet mye for et bra samliv. Men Gullichsen legger ikke skjul på at han har dårlig samvittighet.

Den dyktige organisten har oppfylt mange av sine drømmer, men ikke alt har gått på skinner.

- Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har vært med på, men det har samtidig vært kolossalt slitsomt. Nerver har det også vært mye av. Når du vet du har én sjanse til å fremføre noe du har jobbet med i flere år, gjør det at du blir litt engstelig i forkant, avslutter han.

Artikkeltags