Terningkast 5: Opprøret som aldri slutter

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Oppsetningen av Bondeopprøret i Hjartdal er en virkningsfull og uhyre velspilt forestilling med handling som er like aktuell i dag som da opprøret fant sted i 1540.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Året er 2005. hjartdalsbonden Grutte, spilt av Nils Sletta, ligger utslått på tunet på gården Su-Aarhus i Hjartdal.

Grutte er symbolsk til stede idet mennesker fra vår tid, med golfkøller og fritidsklær, kommer ruslende over tunet og beundrer kulturlandskapet og den friske luften.

SYMBOLIKK

Bondeopprøret, det som startet i 1540 i Hjartdal, tok aldri slutt. Kampen mellom bøndene og tidsånden, grådighet og pengebegjær kamuflert som ideologi og religion, har pågått frem til denne dag. Derfor ligger Grutte utslått på tunet på Su-Aarhus i 2005, som han gjorde det i 1540.

Slik kan man lese symbolikken i oppsetningen i Bondeopprøret i Hjartdal.

Forestillingen, som er en del kulturprogrammet Sogelandet, hadde premiere i går og fremføres til og med søndag.

Til premieren i går kveld var samtlige fire hundre billetter solgt, men det skal fremdeles være noen få billetter å få på turistkontoret i Hjartdal.

FØRT BAK LYSET

Su-Aarhus har ingen direkte tilknytning til de aktuelle hendelsene, men utgjør en perfekt ramme for dramatikken som utspant seg.

For det var virkelig dramatisk da danskekongen Christian III i 1540 besluttet å bruke soldater til å tvinge bøndene i Telemark til å avgi grunn og rettigheter til gruvedrift i Kviteseid og Seljord.

Det ender dramatisk, svært dramatisk. Bøndene, som blir lamslått av de tyske soldatenes «fyr-rør», altså geværer, og foreslår fred, blir ført bak lyset av den tyske offiseren Klaus Bille.

Fem bønder blir henrettet. Den sjette og yngste, Olav Håkensson, blir valgt ut til å foreta henrettelsene. Deretter blir han selv merket og lyst i bann.

LYS OG LYD

Forestillingen fremstår som særdeles velsmurt og velspilt. Foruten topp skuespiller-prestasjoner hele veien, spesielt av Nils Sletta og Lars Vik som Bille, spiller lyset og musikken en betydelig rolle i stykket.

- Vi har bevisst valgt å begynne klokken halv ni da det er tussmørkt, og så fortsette frem til det er helt mørkt, for å underbygge at også handlingen blir mørkere og mørkere, sier produsent Nicolai Riise.

Musikken, komponert og fremført elektronisk av Vidar Ytre-Arne, er langt mer «moderne» enn den man tradisjonelt forbinder med bygdespel, samtidig som den underbygger dramatikken i spillet på en effektfull måte.

Med stor oppfinnsomhet både når det gjelder bruk av lys og lyd, blir både slagscenen og henrettelsesscenen svært livaktige. Så livaktige at produsent Nicoali Riise mener forestillingen ikke passer for barn under ti år.

En setning fra Klaus Bille, uttalt etter at beslutningen om å henrette bøndene er fattet, henger over forestillingen når den ebber ut: «Det er godt å kunne støtte seg til Skriften.»

Anmeldelsen baserer seg på generalprøven torsdag kveld.

Bondeopprøret

Sted: Su-Aarhus gård i Hjartdal

Instruktør og forfatter: Tor Arne Ursin

Dramaturgi: Jesper Halle

Musikk: Vidar Ytre-Arne

Med: Bl.a. Nils Sletta, Hege Mannheim, Lars Sørbø,

Lars Vik, Grenland friteater og lokale statister

Publikum: 150 (generalprøve)

Artikkeltags