- Heimebrygga øl er levande øl, seier Knut Solhaug i Gvarv haandbryggeri.

LAGA MED KJÆRLEIK

Inne på kjøkenet har han ikkje mindre enn fire tappekraner. Akkurat no kan ein finne pils, amerikansk pale ale, india pale ale og porter på dei. Knut samanliknar heimebrygginga med mors heimelaga kjøtkaker.

- Laga med kjærleik og gode råvarer, proklamerar han.

Saman med broren Kjetil Hvila Solhaug har han etablert Gvarv haandbryggeri. Det var storebroren som starta opp med brygging heime på kjøkenet sitt på Kongsberg. Fyrst gjekk det i ekstrakt, men det tok ikkje lange tida før han gjekk over til ekte maltbrygging.

- Eg hadde flaks og brygde godt øl fyrste gongen. Hadde det ikkje smaka, så hadde ikkje Gvarv haandbryggeri eksistert i dag, seier Kjetil.

I helgene tok han med seg ølet han brygde til Knut på Gvarv, men han var ikkje interessert i å smake på heimbrygget i fyrste omgang, men gav seg til slutt og fann ut at det ikkje var så verst likevel.

- Eg blei bitt av basillen. Veka etter bestilte me utstyr for 35 000 kroner. Det beste utstyret ein kan få, seier Knut.

Dei bryggjer framleis på dette apparatet, ein tyskprodusert Speidel 50 liter.

Se bildene fra bryggeriene her.

INDIAN PALE ALE

Brygginga har ført brørne nærare saman enn dei elles ville vore.

- Eg hadde nok ikkje vore så ofte på Gvarv om det ikkje hadde vore for felles ølinteresse, seier Kjetil.

Det fyrste ølet dei brygde saman var ein indian pale ale (IPA). IPA skil seg frå standard pale ale, som er eit overgjæra og gyllent øl, med ein høgare alkoholprosent og meir humle.

- Ein blir fort vant til godt øl, seier Knut.

Brørne fører nøye loggbok over kvar produksjon, også kalla batch.

3. PLASS I NM

Gvarv haandbryggeri bryggjer berre til eiget bruk og brørne har ikkje planar om gjere butikk på hobbyen. I staden for deltek dei i NM i ølbrygging. Dei har også sendt smaksprøver til ein av landets mest kjente ølbloggar «Kjempetorskens øl-blogg» og fått knallgod respons. «Kjempetorsken» drikk til og med Gvarv haandbryggeri sitt øl for å få inspirasjon når dei sjølve bryggjer. Brørne synest det er artig å få gode tilbakemeldingar. Dei har blitt godt kjente med og i ølbryggjarmiljøet her til lands.

24. mars i år deltok dei i noregsmeisterskapen med ølet «Kveldspilsner». Med dette ølet fekk dei ein 3. plass i klassen lys lager. Deltakarane kunne levere inn øl i åtte hovudklasser, og i år hadde NM 363 deltakarar i flaskekonkurransen som er den gjevaste konkurransen. På sjølve NM-festen, som går føre seg i Oslo har dei også ein konkurranse som dei kallar publikumsfavoritt. Her deltok brørne med ein kveiteøl og ein IPA. Desse fekk høvesvis 13. plass og 20. plass av 91 deltakarar.

MANNFOLKDRIKKE

Under noregsmeisterskapen serverte brørne ølet sitt, prata med folk og gjekk rundt og smaka sjølve.

- Ein som smakte alle 91 øla, sa at vår IPA var best, seier Kjetil.

Brørne har hittil laga 76 ølslag. Dei planlegger brygginga etter sesong og bryggjer mellom anna juleøl.

- Men det er absolutt godt med mørkt øl om sommaren også, seier Kjetil, som legg til at han ikkje drikk øl til mat.

Brørne meiner øl er mannfolkdrikke, men drikk damene øl er det gjerne slag som liknar kvitvinen. Til dømes WIT, som er eit krydra belgisk kveiteøl.

DET FYRSTE GLASET

- Industribryggeria lagar pasteurisert og filtrert øl. Heimebryggarar lagar levande øl. Det er verken filtrert eller pasteurisert. Gjæren lever vidare på flaska eller tanken, og ølet utviklar seg, seier Knut.

Brørne lagar oppskrifter på øl basert på erfaringar. I starten brukte dei andre sine oppskrifter.

- Me kjøper berre ferske råvarer. Det er fire norske nettbutikkar som sel gode råvarer, som humle og gjær, seier Knut.

Brørne fortel at ulike øltyper treng ulik produksjonstid.

- Kveiteøl går fort. Surøl, som Berlinerweise, tar lengre tid. Den skal godgjere seg i minimum eit halvår, helst tre år.

Gvarv haandbryggeri har fem ølslag dei ventar på at skal bli ferdige. Som regel brukar dei åtte timar på å bryggje og to timar på å gjere fat reine.

- Det tar 10 timar arbeid og vanlegvis seks veker godgjering før ein kan tappe det fyrste glaset, seier Knut.

VIL LAGE TRYTEØL

Vidar Kristiansen har starta opp privat mikrobryggeri i bakgarden til Lundetangen pub. Namnet er Bakgården mikrobryggeri. Målet er å lage godt nok øl til å stille i konkurransar. Favorittølen hans er Lundetangen, men ein dag, fortel Kristiansen, skal han lage ein øl som er betre. Han byrja å bryggje i august og har bryggja åtte gonger til no. Lokalet er som ei blanding av pub og stue. Vegg i vegg med Ibsenhusets kjellar.

- Ølen er den nye vinen. Det er ein kunst å smake på øl. Den inneheld 800 smakskomponentar. Bitterheita og søtleiken kjenner ein langt bak i munnen, så det er best å ikkje spytte ut om ein skal smake øl. Temperaturen er også viktig. Ølen skal ikkje vere for kald, seier Kristiansen.

Han nyttar andre sine oppskrifter nå, men satsar på å lage eigne reseptar sjølv når bryggjeprosessen er innøvd.

- No lagar eg dei vanlege ølslaga, som tysk pilsner, bayer og kveiteøl. Eg må prøve og feile litt. Målet er å lage eit øl som går godt til tryte, seier Kristiansen.

RETT MUSIKK TIL ØLEN

- Tryte altså, kvifor det?

- Tryte er godt.

Kristiansen har kome fram til at tryteølen skal vere lys. Elles likar han kombinasjonen ribbe og øl. Men det er ikkje berre ølen som står i fokus for Kristiansen. Lokalet ser ut til å bety vel så mykje. Han bur rett i nærleiken og produserer kunst på Galleri Usemja eit steinkast unna.

- Eg er her og surrar litt i helgene og har lagt vekt på å få ein koseleg plass, seier han.

Kristiansen er sjølvlært, har lest seg opp og klarar seg hittil fint som bryggjar. Halve moroa er å sjå om ølen smakar. Til smakinga likar han å høyre Paal Flaata. Han loggfører kvart øl han bryggjer. Ølen blir lagra på fat.

- Det er enklare enn flasker, seier han.

Kristiansen fortel at han kosar seg når han bryggjer. Han startar som regel midt på dagen og er ferdig fem-seks timar seinare. Batchen er på 50 liter.

- Bryggjeprosessen er morosam. Det er viktig å vere nøyaktig på tilsetjinga av humle. Men reinslegheit er det aller viktigaste å passe på, fortel han.

TRADISJONSBRYGGAREN

På garden Nordistog Bjåland, ein av dei gamlaste i bygda Morgedal, bryggjer Aslak Slettemeås sitt maltøl. Før andre verdskrig var det ein del som brygde i bygda. Etter krigen kom det øl i butikk og da blei det mindre heimebrygging. I 1979 byrja Slettemeås å bryggje maltøl. Han har gjort det kvart år sidan.

- Eg bryggjer ulike typer øl. Ein kan bryggje på mange måtar. Eg bryggjer med malt på den gamle måten, seier Slettemeås.

HELD KURS

Om sommaren bryggjer han lyst lett øl. Til jul blir det mørkt og tungt øl. I tillegg held han kurs for Bodil Nordjores matelevar. Det føregår heime i tunet på Nordistog Bjåland.

- Kurset vil eg alltid halde i tunet. Eg gjev også ei omvising. Da blir det ei oppleving i tillegg, seier Slettemeås.

Når han set i gang å brygginga går det gjerne 10-12 timar på sjølve bryggjedagen. Han brukar 50 kilo malt og det gjev rundt 120 liter ferdig øl. Kvelden i forvegen slår og sett han malt i blaut. Han byrjar brygginga i sjutida om morgonen.

LAUG OG LAG

Når han bryggjer, gjer han det utandørs over open flamme. Da bruker han ein rustfri stålkjele han har fått frå Lunde vidaregåande skule. Den kan romme 450 liter.

- I tillegg kokar eg briskelåg i ein kjele ved sidan av, forklarar han.

Den smaksett han ølen med i tillegg til å reingjere. Slettemeås har vore med i Morgedal oppskåkarlaug sidan det starta i 1999. Terje Haugen er ein anna morgedøl som bryggjer maltøl. Han er med i Morgedal susle- og ølbryggarlag, som blei etablert i 2006. Han har lært mesteparten av det han kan om brygging av Slettemeås.

- Kvifor bryggjer du da?

- For det fyrste får eg mykje øl, ler Haugen.

Han synest det er moro med mat og drikke, og lagar pølse i tillegg til øl.

- Kombinasjonen av mat og drikke er god. Eg har fleire årgangar svineskinke og opna nett på ein frå 2008, stemmer Slettemeås i.