- Jeg gjorde så godt jeg kunne

ÆRLIG: I biografien «My way» forteller Jan Thomas om oppveksten på Gulset, om en alkoholisert far, om livet i USA som modell, skuespiller og dragartist, om et glamorøst liv med prestisjoefylte oppdrag, og om tilværelsen som kjendisstylist. ? Jeg har virkelig levd, sier han til TA.

ÆRLIG: I biografien «My way» forteller Jan Thomas om oppveksten på Gulset, om en alkoholisert far, om livet i USA som modell, skuespiller og dragartist, om et glamorøst liv med prestisjoefylte oppdrag, og om tilværelsen som kjendisstylist. ? Jeg har virkelig levd, sier han til TA.

Artikkelen er over 7 år gammel

Jan Thomas takker sin mor Anny, for at han er den han er. – Klart boken er tøff for henne, men det er hun som har lært meg til å ta mine egne valg og stå for den jeg er.

DEL

Mange kan mene mye om Jan Thomas, men han er iallfall sikker på at han har gjort så godt han kunne.

- Det er sikkert mye jeg kunne gjort annerledes. Men jeg sitter i hvert fall ikke her som en 43-åring og tenker at «filler´n, hvorfor gjorde jeg ikke det». Han har gjort og opplevd mer enn de fleste, og hele tiden har han fulgt hjertet sitt.

- Det hørs kanskje klisjéaktig ut, men enhver er sin egen lykkes smed.

- JEG HAR BLOTTET MEG

Den 19. desember kommer han til Herkules for å signere bøker, noe han både gruer og gleder seg til.

- Det er noe med det å være profet i eget land. Jeg vet flere artister som har kommet på kjøpesentere og bare fire- fem publikummere har kommet, humrer Jan Thomas, som nylig lanserte biografien «Jan Thomas – My way».

Han har fått jevnt over gode kritikker.

- Jeg har virkelig blottet meg og gjort meg selv sårbar, og da var det veldig godt å se at kritikkene var såpass gode, sier han fornøyd.

SLIK DET EGENTLIG VAR

Jan Thomas bestemte seg for å skrive en biografi fordi han var lei av pressens bruddstykker i avisene.

- Selv om jeg ikke liker å gi Janteloven makt, så tenkte jeg jo at «hvorfor skal jeg skrive en biografi? Hvem er jeg, hva er det som er så spesielt med meg?» men pressen trekker ofte ut det de selv vil, men jeg ville fortelle hvordan det virkelig var, sier Jan Thomas, som har vært overraskende ærlig i boken om seg selv.

- Jeg håper boken kan være en inspirasjon for andre som også kjenner seg annerledes. For meg har det å skrive en bok vært som å begynne på nytt. Jeg har lært mye, men det har jeg lagt bak meg. Jeg er også så heldig som har en mann som ikke er så opptatt av fortiden, men vil leve livet fremover sammen med meg.

- INGEN GLAMOUR

- Du skriver en biografi. Vil det si at du har landet, og ferdig med dine sprell?

- Å nei, over hodet ikke, ler Jan Thomas, impulsiv som han er, og som liker å leve i nuet.

Han har stadig en hel haug med jern i ilden, og forbereder en kleskolleksjon av treningsklær for menn, som skal være klar til våren, og en bok i styling-serien rettet mot ungdom.

- Mange tror kanskje jeg lever et liv med glamour og rød løper, men det er langt fra sånn. Jeg har stort sett alltid jobbet sju dager i uka, og har sjelden fri. Men jeg håper jo det går sånn at jeg kan slappe litt mer av etter hvert, sier Jan Thomas.

- EN STOR SORG

Jan Bertin Østervold kom til verden 28. desember 1966 på Telemark sentralsykehus, og bodde de første årene i Stensrudsvingene i Skien, senere i en blokkleilighet i Øvre Maihaugen 1A. I mellomtiden bodde familien noen år på Vestlandet.

- Å komme tilbake til Skien etter å ha vært på Vestlandet, var jo som å komme til New York! Jeg har mange gode minner fra Skien og Gulset. Jeg skriver for eksempel mye om mamma og tante Elna, en filletante som bodde ved siden av oss. De har betydd utrolig mye for meg. Dessverre døde tante Elna bare få dager før boken kom ut, så hun fikk dessverre ikke lese den, og det var en stor sorg for meg.

Han skriver også mye om sin sterkt alkoholiserte far, som ofte gjorde hverdagen utrygg.

SKIFTET NAVN

Å hete Jan Bertin Østervold å bo i USA, var ikke enkelt, og av praktiske årsaker skiftet han navn til Jan Thomas.

- De ville helst at jeg skulle hete Ian, eller Jean, men jeg synes at Jan Thomas fikk være bra. Dessuten hadde jeg en god venn som het Thomas, så da ble det det.

19-åringen fikk raskt modelloppdrag og filmroller i statene, og skiensgutten fikk en flying start på karrieren.

- Det var jo et eventyr. Jeg fant meg selv da jeg bodde der. Her hjemme var det sånn at man måtte gå i slitte dongeribukser, ha rotpermanent og være solariumbrum. I USA opplevde jeg at jeg kunne være akkurat sånn jeg selv ville. Så de årene der borte betydde mye for meg, men likevel var det riktig å komme hjem nå, føler Jan Thomas.

RINGER MAMMA HVER DAG

Første gang Jan Thomas fortalte sin mor Anny Østervold om biografien, svarte hun motvillig; må du det da?

- Vi har et fantastisk forhold og jeg ringer henne hver eneste dag. Hun driver og leser boken nå, og du kan jo spørre henne selv hva hun synes. Men det er jo hun som har gjort meg til den jeg er. Hun har lært meg å ta ansvar og å stå for de valgene jeg har tatt. Det er mye jeg kan takke henne for, men likevel er man sin egen lykkes smed.

- Du har iallfall ikke hatt noe kjedelig A4-liv.

- Nei, jeg har kanskje ikke det. Men jeg kan jo tenke at «oi!» er det sånn andre som har «vanlig» jobb har det. For meg er jo det veldig annerledes. Meg det er sant, jeg har virkelig levd. Det er sikkert mye jeg kunne gjort annerledes, men jeg sitter ikke her og angrer på det jeg ikke gjorde. Jeg har virkelig prøvd å gjøre det jeg ville, og jeg gjorde det beste jeg kunne.

Artikkeltags