- Jeg er lykkelig!

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Inga Elise Løite har gjort noe så sjeldent som å konvertere fra Jehovas Vitner til å bli katolikk.

DEL

Les også: - Alt er forskjellig

- Hurra! Endelig er jeg kommet hjem! utbryter Inga Elise Løite (31) når det går opp for henne at hun endelig føler seg i «trygge hender»

HADDE DET TØFT

Påskeaften var dagen hun lenge hadde gledet seg til. På midnattsmessen i den katolske kirken i Porsgrunn skjedde det noe ganske uvanlig. Et Jehovas Vitne skulle bli katolikk.

Det var en stemningsfull messe med levende lys og lyttende troende. Det var en stor dag for Løite. Hun følte seg ikke hjemme blant Jehovas Vitner, og gikk gjennom en lang og tung prosess for å melde seg ut av organisasjonen.

- Jeg virker kanskje vinglete, men jeg har tenkt grundig og lenge, forteller Løite, som vokste opp i Statskirken, og senere meldte seg inn i Jehovas Vitner.

- Det var en tøff og vanskelig periode i livet mitt, og når man har det vanskelig er man lett mottakelig. Jehovas Vitner fortalte meg på en måte det jeg ønsket å høre, og da var valget enkelt. Hun giftet seg og fikk mange venner blant Jehovas Vitner. Men etter tre-fire år, fant hun ut at dette ikke var noe for henne.

- De deler ut medlemsbladet «Vakttårnet, våkn opp». Og jeg følte jeg plutselig våknet.

«FED UP»

Å melde seg ut fra Jehovas vitner var ingen enkel avgjørelse for Løite. Hun mistet all kontakt med venner og familie som fremdeles er i Jehovas Vitner.

- De som bestemmer seg for å gå derfra er ganske «fed up» med religion, og går sjelden over i andre trossamfunn. Jeg var nok litt redd for å kontakte Den katolske kirke, men følte at det ikke var noe annet jeg kunne gjøre. Jeg søkte en trygghet som jeg følte jeg ble møtt med av Den katolske kirke. Jeg snakket med prestene der, og bestemte meg etter hvert for å bli katolikk.

- Jehovas Vitner og Den katolske kirke står for et ganske forskjellig religionssyn. Hvordan opplever du det?

- Jehovas Vitner tror ikke på den hellige treenighet. Det gjør Den katolske kirke. De er også ekstremt ikon-fiksert, og korset står veldig sterkt. Jehovas Vitner har ingenting sånt. Jeg har spurt fryktelig mye underveis i forkurset, og pater har nok litt ganske lei av alle mine spørsmål. Men jeg har fremdeles mye å lære, og er veldig ivrig på å lære mer, smiler hun.

MISTET VENNENE

Inga Elise Løite snakker mye om hvorfor hun forlot Jehovas Vitner. Hun var sliten av organisasjonen, og følte seg jaget.

- De tenker sikkert mye om meg nå, at jeg har blitt grepet av onde ånder og sånt. De har en ekstrem måte å se ting på. Jeg ville bare ha fred.

Hun forteller at hun skrev et harmonisk og balansert brev hvor hun meldte seg ut av menigheten, og ønsket dem lykke til videre.

- Jeg har aldri ønsket å bråke med dem. Men de snakker ikke med meg nå lenger.

- Er det tungt for deg?

- Ja, det har vært tungt. De som var mine beste venner har jeg ikke lenger. Men jeg føler vel egentlig at det er deres tap. Nå føler jeg bare lykke.

Artikkeltags