Hillborg Romtveit på Øyfjell utelukker ikke at den konservative delen av folkekulturen, eller «Bunadspolitiet», vil kunne komme med en smule verbale angrep. Det bekymrer på ingen måte Hillborg. Hun mener at hun vil være i stand til å besvare et hvert angrep.

- Hva skyldes dette spikket?

- Er det et spikk?

- Det ser slik ut. Du er så lur i ansiktet.

- Noe ligger bak denne drakten. For det første har jeg hele tiden lyst til å lage nye drakter. Jeg klarer nemlig ikke å være tilfreds med det som eksisterer. Er heller ikke tilfreds med hva jeg har gjort sjøl. Hele tiden tenker jeg på hva mitt neste påfunn skal bli. Denne drakten som er pyntet med kronestykker er et utslag av min fantasi.

- Hvorfor nettopp kronestykker?

- Mynten er pen. Dessuten har den hull. Det måtte jeg gjøre noe med. I tidligere tider ble folkedrakter ofte pyntet med mynter. I så måte har jeg tatt opp en gammel tradisjon. På enkelte felt bryter jeg med gammel tradisjon. Forrige generasjons folkedrakter hadde garantert ikke egen lomme til bankkort.

VIL FORTELLE NOE MED DETTE

På dette tidspunkt satt vi med en følelse av at Hillborg Romtveit ikke hadde fortalt hele sannheten bak «Næringslivet». Det måtte være noe mer enn et rent fantasiprodukt.

- Jo, jeg vil fortelle noe med denne drakten. Jeg vil få fram at bygdekultur skal betales. Den tiden da utøvere av folkekulturen ble utnyttet av turister er over. Folk må forstå at vi ikke driver med dette som en kulturell dugnad for å tekkes tilreisende. Vårt arbeid skal betales på lik linje med alt annet. Drakten skal fortelle litt om nettopp det, slår Hillborg fast.

- Er drakten laget slik at den skal være god å se på, men også ha evnen til å provosere?

- Jeg ønsker nå helst at den skal være humoristisk, men skulle den provoserer litt, gjør ikke det noe heller.

- Det var jo ikke alle som syntes det var like gøy da Bjørg Oseid Kleivi rosemalte støvlene til Sputnik.

- Jeg syntes det var veldig moro, ler Hillborg.

OGSÅ KNUT BUEN

Skaperen av «Næringslivet» vet ennå ikke hva som vil skje med drakten. Designeren sier hun godt kan selge den og lage flere.

- «Næringslivet» passer i næringslivet. Kanskje den kvinnelige betjeningen i Seljord Sparebank burde gå med slike. Kanskje jeg skulle ta opp saken med banksjef Gunnar Eilefstjønn. Mye mulig han blir begeistret. Det ble i hvert fall Knut Buen. Han har bestilt en mannsdrakt til Dyrsku'n.

- Det blir vel plass til noen flere kronestykker på den enn på modellen din som har 17?

- En mann som har gjort så mye bra som Knut Buen må dekoreres skikkelig. Kanskje jeg skal satse på 100 kronestykker.

Under fjorårets markering av frigjøringen fra svenskene, reiste Buen rundt i en drakt, laget av Hillborg, som så ut som Norges flagg. Denne journalisten vil ikke si at han har verdens beste hukommelse, men noe slikt hadde han ikke sett siden Pete Townshend i The Who reiste rundt i «Union Jack».

SVARTE PENGER

Hillborg klarer ikke å holde seg alvorlig når hun presenterer lomma øremerket svarte penger. Her er forklaringen på hvorfor den ble laget.

- Det er ikke lett å klare seg for oss som jobber med bygdekultur. Så kanskje vi må ha noe i en slik lomme også.

- Har du tenkt på å dekorere framtidige drakter med andre typer mynter? For eksempel en femmer?

- Det har jeg ikke, med de gamle 10-øringene og 25-øringene hadde passet bra. Jeg har ikke slike, men kanskje noen som leser dette har noen på kistebunnen. I så fall kunne vi snakkes for å få til en handel.

BUNADSPOLITIET

- Hvordan tror du den konservative delen av folkekulturen vil reagere på «Næringslivet»?

- Det vi kaller bunadspolitiet har aldri likt det jeg lager. Bunadspolitiets som etter min mening er skadelig for skapertrangen, liker bare det som bli laget etter å ha tråkket i andres løyper. Det gjelder også inne felespill og dans. Jeg tråkker opp mine egne løyper, så denne drakten vil de sikkert ikke like. Jeg kjenner godt til dette politiet. Tidligere var jeg en del av det, men har klart å ta knekken på den avdelingen som var inne i meg.

- Hvis du skulle komme til å stille ut denne drakten på Dyrsku'n, og det kommer folk til deg og skjeller deg ut. Hva da?

- Jeg kan vise til lange tradisjoner bakover i slekta når det gjelder å skjelle tilbake. Oldemor, bestemor og min mor hadde et meget stort og sterkt ordforråd til bruk ved skjelling. De var helt utrolige. Så hvis det skulle gå slik du skisserer, tar jeg bare frem den kulturen. Det burde holde, sier Hillborg Romtveit til TA.