Hektisk for Turbo-Lene

NESTE STOPP: Lene Vågslid gleder seg til å bli ferdig utdannet og ta fatt på lærergjerningen. 
foto: Martin Fremstad

NESTE STOPP: Lene Vågslid gleder seg til å bli ferdig utdannet og ta fatt på lærergjerningen. foto: Martin Fremstad Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

For folk i store deler av Telemark har hun denne høsten vært å se som blikkfang bakpå rutebilene, i håp om å skaffe Arbeiderpartiet stemmer i valgkampen.

DEL

Det holdt nesten på å skaffe fjerdekandidaten en plass på Stortinget også, men bare nesten. I stedet havnet Lene Vågslid rett på utsida – som første vararepresentant. At hun ikke kom med denne gang syntes hun egentlig var helt greit.

- Vi nådde målet som var å få inn tre representanter. Nå kan jeg konsentrere meg om å bli ferdig med lærerutdanninga, smiler hun.

HEKTISKE DAGER

Fortsatt sitter Lene i fylkestinget som medlem av hovedutvalget for kompetanse, hun er styremedlem i Telemark Ap og leder av kommunepartiet i Bø. Og altså lærerstudent på heltid. Er det tid til overs, elsker hun å synge, og spiller gjerne inn en sang i ny og ne der hjemme. Eller takker ja til å opptre i lokale revyer. Lene er nemlig ikke en person som trives med å sitte stille så lenge av gangen.

- Jeg er en veldig aktiv person, som liker og ha mange jern i ilden. Og så er jeg en veldig sosial type, men trives samtidig i mitt eget selskap, medgir hun.

Hverdagene går som man skjønner unna i rasende tempo. Likevel er disse førjulsdagene spesielt hektiske. Lene og samboeren har bestemt at de vil hjem til Dalen, der begge er født og oppvokst. Og nå står de midt oppi flyttinga.

BRENNENDE ENGASJERT

Hun har vært fascinert av politikk siden hun forsto hva ordet betydde. På ungdomsskolen var hun klassens naturlige valg som elevrådsrepresentant. Selv sier hun at det som drev henne var muligheten til å påvirke. Da hun så at det faktisk nyttet å være engasjert, var det som om bensin ble helt på et allerede flammende bål.

En dag kom en uventet telefon.

- Det var fylkessekretæren i AUF i Telemark, Edina Ringdal, som ringte og lurte på om jeg ville være med på AUFs sommerleir på Utøya. Jeg fikk med meg ei venninne og dro. Underveis i oppholdet skjønte jeg at det var dette jeg ville drive med. Litt seinere tok jeg initiativ til å starte et lokallag av ungdomsorganisasjonen i Tokke, forklarer hun på spørsmål om hvordan den politiske karrieren startet.

Lene smiler igjen, og innrømmer at morens lederverv i Tokke Ap nok var en medvirkende årsak til at Ringdal i sin tid ringte. Likevel føler hun at det glødende engasjementet spilte den største rollen for valget om å gå inn i nettopp AUF.

FRISKE FRASPARK

Der de fire andre bakpå bussene stilte i skjorte og bukser, stilte Lene Vågslid i lårkort olaskjørt. Hun er ikke redd for å stikke seg ut.

- Jeg forbeholder meg retten til å vise meg som den kvinnen jeg er, med alle mine feminine trekk. Men dette var ikke noe jeg hadde tenkt ut på forhånd. For å være ærlig så hadde jeg helt glemt at vi skulle ta bilder den dagen, og det var dette jeg hadde på meg. Jeg er nok en typisk skjørtejente, smiler hun, og legger kjapt til at hun ikke har fått en eneste kommentar til bildet. Før nå.

I en alder av 23 år har Lene allerede rukket å debutere på Stortinget. Det skjedde i høst da hun erstattet Sigvald Oppebøen Hansen som var på offisielt oppdrag i utlandet. Å forberede sitt aller første debattinnlegg i nasjonalforsamlingen krevde sitt, men Lene følte at hun hadde stø kurs – og var aldri nervøs.

- Jeg trives med å prate i store forsamlinger, kanskje litt for godt. Jeg har en lei tendens til å bli klubba ned i Fylkestinget, og var fast bestemt på at det ikke skulle skje på tinget. Derfor forberedte jeg ei tale på to minutter, selv om jeg hadde tre til rådighet. Og så sørget jeg for å stramme opp språket mitt.

Hun har nemlig en forkjærlighet for ordet «jækli», som har fått lokal aksept. Men hun tror neppe det hadde blitt passert med et smil på Stortinget.

VENTER FORTSATT

Lene kom seg helskinnet igjennom ilddåpen – fikk til og med klapp på skulderen av politiske konkurrenter.

Hun lot seg imponere over forholdene i landets maktsentrum. Ikke bare var de store, veldig store. I tillegg sto flere stabsansatte klare til å hjelpe med hva det skulle være.

- Sigvald sitt kontor lå på andre siden av Løvebakken, gjennom alle slags korridorer og opp ulike heiser. Jeg må innrømme at jeg var litt stedvill, men det gikk greit. Jeg ble guidet dit jeg skulle, og kunne til og med fått hjelp til å skrive innlegget mitt til trontaledebatten. Men det ville jeg stå for selv, ler hun.

Det tre dager lange oppholdet ga definitivt mersmak. For selv om hun ikke lyktes i årets valg, venter hun fortsatt på å komme inn som fast representant.

- Jeg har aldri lagt skjul på at jeg en gang i framtida ønsker meg en plass på Stortinget. Ingenting er rikket ved det, gløder Lene.

VIKTIG MED ERFARING

Men først gleder hun seg til å ta fatt på lærergjerningen. Til sommeren blir hun bachelor i praktisk-estetiske fag, etter fire år på Notodden. Hun håper og tror at yrket vil vise henne fra en litt annen side – en som ikke handler så mye om å tilfredsstille egne behov først.

- Jeg både gleder og gruer meg. Må innrømme at jeg syns det er ganske skummelt å ha ansvaret for så mange barn. Hva hvis de ikke lærer noen ting av meg, da? Det er jo et enormt ansvar som hviler på mine skuldre når jeg står der. Samtidig gleder jeg meg til å gi noe av meg selv.

Å få førstehåndserfaring med det hun anser som sitt politiske hjertebarn, syns hun er en god ballast å ha med seg på veien.

- Jeg er jo med på å påvirke lærernes hverdag gjennom de politiske beslutningene vi tar. Nå får jeg muligheten til å se om vi gjør noe riktig. Jeg vil ikke si at det er avgjørende, men det skader i hvert fall ikke med slik innsikt, sier hun.

SOM EN FOTBALL-FAN

Mange av vennene hennes spør hvorfor hun gidder å holde på med politikk. Til dem sier Lene at ingenting er morsommere enn når hun klarer å få gjennomslag for en sak. For noen år tilbake fremmet hun og de andre AUF-erne i Telemark et forslag om at homoseksuelle skulle få muligheten til å adoptere. De andre lokallagene fulgte opp, og i fjor ble den nye ekteskapsloven vedtatt.

- Å få gjennomslag er på en måte som katarsis. Jeg tror det kan sammenliknes med følelsen en fotballsupporter sitter med når favorittlaget vinner en cupfinale. Og på samme måte er det en gedigen nedtur hvis et forslag blir nedstemt. Homoadopsjonssaken er en sak jeg er «jækli» stolt og glad over at AUF i Telemark den gangen fikk gjennomslag for, innrømmer Lene Vågslid.

Artikkeltags