I perioden 1901 til 1999 har det vært 11 barnehjem i drift i Telemark, og det er spesielt denne perioden med hovedvekt på årene 1901 til 1970 forfatteren tar for seg. Boken har hun skrevet for og i samarbeid med Telemark barnevernsamband.

Boken forteller blant annet om små og store hendelser på de forskjellige barnehjemmene. Forfatteren sier selv at hun har konsentrert seg om det institusjonelle barnevernet og først og fremst sett på hvor barnehjemmene var og hvem og hvordan de ble drevet. I arbeidet med boken har Ellinor Yong blant annet intervjuet 11 voksne som har vært på barnehjem i fylket, den eldste av disse er i dag 82 år.

MANGLET KJÆRLIGHET

Da Telemark Barnevernsamband nylig presenterte boka fortalte forfatteren at det ikke var tvil om at det ble begått overgrep i ulike former på barnehjem i fylket, mens på andre barnehjem gjorde personalet så godt de kunne for barna. Et fellestrekk er imidlertid at barna stort sett manglet omsorg og kjærlighet.

- Det var gjerne mange barn på disse hjemmene, samtidig som bemanningen var liten med det resultat at betjeningen hadde liten tid til den enkelte. En kan også si at barnehjemsbarna var barnearbeidere, og det var i det vesentlige arbeid på gårder, forteller forfatteren.

UKJENT HISTORIE

Under sitt arbeid med boken kom forfatteren også over historien om Kragerø barnehjem som holdt til i bygget hvor Kragerø bibliotek inntil nylig hold hus. Det var Indremisjonen som sto bak driften av dette hjemmet som ble lagt ned i 1932. For forfatteren var dette så langt en ukjent historie.

Skien guttehjem ble opprettet i 1908, og lagt ned i 1949 etter store avisoverskrifter om pryling av guttene. Under krigen ble for øvrig dette guttehjemmet nazifisert og det ble lagt ned forbud mot noen form for feiring av 1. og 17. mai.

Ellinor Young forteller at hun hadde visse problemer med å få ut fakta om dette guttehjemmet.

FØRST I TELEMARK

Hans Cappelens barnehjem i Solum sogn var det første barnehjemmet i Telemark, opprettet i 1844 av Hans Mikkelsen. I folketellingen fra 1865 blir barna her omtalt som aslybarn, mens de i folketellingen i 1900 blir omtalt som fosterbarn. Dette barnehjemmet er nok det aller mest kjente i fylket. Barnehjemmet ble drevet av Langesundsfjordens indremisjonsselskap, det ble lagt ned i 1975.

I tillegg til hjemmene som er nevnt, tar boken også for seg Lillegården barnehjem, Munk og Klem barnehjem, Rjukan og Miland barnehjem, Bjørkly barnehjem, Brattrein barnehjem og Sæterbo barnehjem.