Forelsket i Wien

Artikkelen er over 12 år gammel

Øyvind Strand får bare ros av sine venner. Selv gir han helst ris.

DEL

- Jeg gir mye oftere ris enn ros, sier Øyvind Strand. Han har entret Cafe Louise's med rak rygg og bestemte steg, bestilt wienerbrød og forsynt seg med kaffe. TA trenger ikke å spandere.

- Jeg får den gratis, sier Strand. Selvfølgelig. Han er jo Louises beste venn. Hver torsdag inviterer stiftelsen Louise's venner kulturpersonligheter til kafeen i Skien. Her diskuteres både musikk og politikk. Men Øyvind nøyer seg ikke med å diskutere på kveldstid. En gang i uken samles venner til lunsj rundt et firemannsbord i kafeens andre etasje. Samlingen er populær.

En gang ble 13 stoler presset rundt bordet. Praten går høylytt, og det er ingen betingelse at vennene er enige om alt, bare de har meninger om mangt.

SOSIAL

- Jeg liker å være sammen med engasjerte folk. At vi er uenige, gjør ingenting, men likegyldige mennesker er kjedelige, sier dirigenten, som har sans for den nye regjeringen, fordi de satser på kultur.

Han snakker mens han tygger. Wienerbrødet er snart konsumert, og i kveld er det klart for «En aften i Wien» i Ibsenhuset.

- En gang i året reiser jeg til Wien. Det er som en bensinstasjon for meg. Jeg må tilbake i blant, for å få åndelig påfyll. Byen er full av historie, og er samtidig veldig levende. At jeg liker å reise henger sammen med min interesse for historie.

Det er mange som vil oppleve en aften i Wien, sammen med Suoni og Canto Libre, Anders Vangen, Jan Erik Fillan og Elin Kristin Hagen. Over 2000 billetter er revet bort.

- Å oppleve ting i fellesskap har blitt en trend, mener han. Det passer bra for en mann som er like opptatt av det sosiale som selve musikken.

ENGASJERT

- Et av problemene med velferdssamfunnet, er at mange ikke bryr seg og er egosentrerte. Folk har mer penger, men bryr seg mindre, sier Strand.

Oscar Wilde sa det i sin tid slik, i boken «Bildet av Dorian Gray»: «Mennesker i dag vet prisen på alt, men kjenner ikke verdien av noen ting.»

- Altfor mange sitter hjemme og sturer. Slik oppstår mange psykiatriske lidelser, sier dirigenten. Den sosiale mannen har ikke sans for solospill.

- Jeg liker best samspill. Fotograf Tom Riis er likevel imponert over ildsjelens evne til å kose seg alene.

POSITIV

- Han er en fantastisk kokk og lager skikkelige middager til seg selv og andre. Han er den beste i verden til å nyte livet. Øyvind har evnen til å få det beste ut av enhver situasjon. Han gleder seg både alene og sammen med andre. Dessuten sprer han glede.

Han har kontroll og en spesiell apetitt på livet. Øyvind inspirerer folk til å både synge, spille og danse, ivrer Riis.

«Herr Korps» selv beskriver seg som positiv, og ser ingen grunn til ikke å være det.

- Hver dag når jeg står opp, tenker jeg på at jeg vil få en eller annen opplevelse. Det gjelder bare å holde sansene åpne.

Opplevelsene Strand snakker om trenger ikke å koste så mye. De behøver ikke å være storslåtte og fantastiske, som en aften i Wien. Det enkle er ofte det beste.

KVALITETSBEVISST

- Dersom du er skrubbsulten, er det en stor opplevelse å kjøpe seg en pølse på Narvesen. Å jobbe med barn og unge gir også mange fine opplevelser. Å delta i kulturlivet beriker sinnet og gir psykisk velvære.

Jeg føler meg privilegert og har det veldig bra. Best har jeg det kanskje under en flott konsert. Operaen er noe av det som trekker meg til Wien, og jeg gleder meg til det nye operahuset i Oslo står ferdig.

Øyvind Strand er ulastelig kledd i skjorte og mørkeblå Gant-genser, men merkebevisst vil han ikke kalle seg.

- Overhode ikke. Men jeg liker kvalitet. Etter å ha kjøpt noen billige gensere som blir slaskete etter to vask, kjøper jeg heller klær som varer litt.

AVANSERT HUMOR

Forfatter Tore Tveit kan skrive under på at dirigenten er kvalitetsbevisst. I en e-post til TA skriver han: «Øyvind er et sammensatt menneske - en blanding av et kreativt kaos og stram struktur. I sitt yrke er han hundre prosent profesjonell.

Han stiller store krav til seg selv og andre. Det viktigste for han er det endelige resultatet som skal ha høy kunstnerisk kvalitet. Han er intens og til de grader tilstede når han er inne i en prosess mot en forestilling eller konsert.

Da har han «parabolsjel» som fanger opp alt, og han gir seg ikke før han oppnår et resultat han kan stå for - og da er resultatet alltid av høy kvalitet. Privat er Øyvind er raust menneske med store kunnskaper, en avansert form for humor, en skarp replikk og mye varme. Han er et menneske en fort blir glad i og får stor respekt for.»

Stian Rødskjær Hansen har hatt Øyvind Strand som dirigent. Nå har trommeslageren utdannet seg på Musikkonservatoriet i Trondheim.

- Øyvind er grunnen til at jeg har satset på musikk. Han er en mentor og inspirasjonskilde, sier han.

INSPIRERENDE

Ikke bare dirigerer han Suoni. Også Gimsøy skolemusikk og koret Canto Libre er ledet av Strand. Innimellom bytter han ut taktstokken med trombone, og spiller med Bratsberg Amt Jazzorkester.

Øyvind Strand er oppvokst i Drangedal. Han kommer fra et musikalsk hjem, der faren Sigurd var lokal ildsjel og dirigent. På morssiden var det mange felespillere, og bestemoren sang.

Som 19-åring flyttet Øyvind til Skien, der han har bodd siden. I en periode jobbet han som musikklærer på en skole. Han har også vært reiseleder, men mest av alt er det korps Strand har viet seg til.

Han nyter stor respekt hos korpsmedlemmene, og tror han vet hva nøkkelen er:

- Ansvar. Jeg gir hvert enkelt medlem ansvar for øving og spilling.

Han blir beskrevet som inspirerende, karismatisk, autoritær, artig, gjennomtenkt og et midtpunkt av Kari Bjercke i Suoni. Hun synes sjelden en korpsøvelse med Øyvind Strand er kjedelig, men bare kos er det ikke.

- Han kan også være streng, innrømmer hun.

STRENG

Øyvind er ikke uenig.

- Jeg gir mye av meg selv og krever mye av de som spiller i korpset. Suoni har drevet med merkevarebygging over lang tid. Vi har klare visjoner og mål, og har høstet resultater. Korpset er tro mot konseptet, sier dirigenten.

Suoni er et italiensk ord og betyr «klanger». Korpset ble startet i 1895, og Øyvind Strand overtok taktstokken i 1980. Korpset har rundt 50 medlemmer fra 16 til 60 år. Foruten et veterankorps, har det også sitt eget storband, Suoni Big Band, som holder konserter til inntekt for korpset.

- Vi vil heller leve av musikk enn å plukke grønnsaker, sier dirigenten, musikeren, lederen og komponisten.

GJERNE FOTBALL

Ved bordet i rommet ved siden av sitter Arne Sandstø og noen fotballspillere fra Odd og diskuterer fotball. Det har ikke Øyvind Strand noe imot. Du ser ham like gjerne på tribunen som i konsertsalen.

- Jeg går gjerne på en fotballkamp når jeg skal koble ut. Der kan man rope og skjelle, hvis man føler for det.

Men jeg har ikke noe raseri som må ut. Jeg synes bare det er hyggelig å gå på kamp, og kommer neppe til å springe ut på banen for å snakke med dommeren, dersom jeg synes han har dømt urettferdig. Jeg er en sindig person.

Men dersom noen viser tegn til å ikke ta Suoni seriøst, sier dirigenten ifra.

- Ris glemmes lett. Rosen sitter lengre i - i alle fall hvis den kommer fra meg.

Artikkeltags