Femti år og fortsatt like rocka

Av
Artikkelen er over 18 år gammel

Alle snakker pent om Paal Jensen. De skulle bare prøvd seg på noe annet. – Jeg tåler ikke kritikk, innrømmer bursdagsbarnet.

DEL
Vi sitter på Lundetangen pub. Hvor ellers? Lundetangen er Paals stampub. Her musiserer han, her drikker han, her sosialiserer han, og her føler han seg hjemme. Denne helgen feirer han til og med bursdagen sin her - to dager til ende. Utrolig nok har han sengen sin et annet sted.
INGENTING FORANDRET
- Jeg har vel planlagt feiringa i ti år nå, spøker Paal. Planlegging er kanskje ikke musikerens sterkeste side, men innbydelsene ble sendt ut i god tid. Musikere, venner og bekjente valfarter til Skien i kveld og i morgen, for å gratulere rockefaren med dagen. Om noen skulle være i tvil, er det i morgen han fyller 50. I dag er han fortsatt usle 49.
- Da jeg fylte 40, feira jeg det på Cafe Radio. Samme opplegget. Tida går forferdelig fort, mener han. At han har forandret livsstil etter hvert som årene har flydd, vil han ikke være med på.
- Jeg er akkurat som før, sier Paal. Basta bom.
- Men du er ikke lenger den siste som forlater et nachspiel?
- Joda, nachspiel er jeg med på. Men det skal ikke være hos meg. Orker ikke det. Når jeg kommer hjem til meg selv, vil jeg ha ro og fred. Da holder det, synes han. Ingen skal kunne kritisere ham for det.
DUNK-DUNK-MUSIKK
Paal har ingen problemer med å ha kommet halvveis til hundre. Han har heller ingen planer om å la det gro mose på de åtte gitarene sine.
- Det er vel heller folk rundt meg som minner meg på alderen, mener Paal. Som musiker menger han seg med folk i alle aldre, noe han mener har gitt livet mye.
- Mange setter folk i bås: «Når du er 20 kan du rocke, men hvis du er 50, bør du legge gitaren på hylla». Jeg synes bare det er kult at vi utfyller hverandre. Men jeg føler meg gammel på Kick. Folk ser på meg, de tenker vel «hva gjør han gamlingen her», men jeg må jo dit hvis jeg skal få med meg noe av det nye som skjer på musikkfronten, nærmest unnskylder Paal. Han marsjerer ikke i takt med «godt voksne» som mener moderne musikk er dunk-dunk-søppel og burde brenne der pepperen gror.
- Er det ikke litt johan å kalle moderne musikk for «dunk-dunk», da? Hva slags betegnelse er det? De må jo kunne komme med noe mer konkret. Hvis de ikke liker musikken, kan de vel bare gi f¿ i å høre på den, mener Paal Johan. Han siterer mer enn gjerne rockeren Ragnar Køhn:
- «Err`e for høyt, så err`u for gammal», humrer han, mens Mick Jaggers siste surrer i bakgrunnen.
IKKE DATA-ANALFABET
Selv prøver han å følge med i utviklingen. Det har blant annet resultert i en PC i leiligheten. Eller datamaskin, som han sier.
- Guttungen min lager musikk på data, det gjør ikke jeg. Men jeg har endelig kjøpt datamaskin. Kan jo ikke bli helt data-analfabet, heller. Må jo følge med, mener han. Plutselig raper rockeren litt av drikken som ble Britney Spears triste skjebne i reklamekampen.
- Ooops, det var forferdelig så mye kullsyre det var i denne, da, utbryter han overrasket, før han fortsetter sin engasjerte tese om nåtidens musikk.
- På hitlistene er det bare Best of-plater for tida. Det er et sikkert tegn på at det er noe som mangler. Beethoven laget fremdeles mye god musikk på sine eldre dager, det er ikke like lett for en rocker, men akkurat som klassisk musikk, vil gammelrocken overleve, mener han og tilføyer, nærmest profetisk.
- Utviklinga har stoppa opp. Snart kommer det noe helt nytt.
MINDRE IDEALISTISK
Fargebandet er som kjent Paals stolte prosjekt. Nylig ga de ut CD – som selvfølgelig var tatt opp på Lundetangen.
- Jeg hadde ikke orka å starte et lignende bandprosjekt nå. Noe av idealismen forsvinner etter hvert, men Fargebandet har gitt meg mye. Der er det ikke om å gjøre å være flinkest mulig, men å bruke musikk som uttrykksmiddel.
Hvis Paal ikke hadde blitt musiker og musikklærer, er det mulig du hadde sett ham på scenen som stand-upkomiker.
- Vi laget mye revy da jeg gikk på folkehøgskolen på Ringsaker. Men det ble aldri noe mer.
Du ville neppe fått oppleve ham på Stortinget.
- Hadde jeg ljugd like mye til elevene mine som politikerne gjør til oss, ville jeg fått sparken for lenge siden. Som ung interesserte jeg meg ikke for politikk overhodet. Nå stemmer jeg RV i protest mot de andre partiene. De kommer jo ikke til makten, likevel. Hadde de gjort det, ville jeg nok ikke stemt på dem.
NEGERDAMER
Lurer du på hva du skal pakke inn til Paal? Steffen Steffensen tror han vil bli glad hvis han får negerdamer i gips til dagen sin. Vidar Busk synes han fortjener en flaske sprit og flybillett til Los Angeles, mens Paal Flaata mener jubilanten trenger kondomer.
- Jeg ønsker meg bare fred og ro etter festen, ler han.
- Det var da et beskjedent ønske?
- Ok da, jeg ønsker meg en ny gitar. Nei da, men kondomer trenger jeg i alle fall ikke. Jeg er sterilisert og har fått de barna jeg ville ha.
- Hva med negerdamer, da?
- Det er kult.
Faren for at Lundetangen pub blir invadert av negerdamer i kveld, er overhengende.
BURSDAGSBARN: Paal Jensen fyller opp Lundetangen pub når han feirer de 50. Da skal man ikke se bort fra at også scenen blir full.
foto: arild hansen

Artikkeltags