- Det blir spennende å se hvor jakten ender

KOFTEJAKTEN: Om to uker blir Liv Sandvik Jakobsen mamma for første gang. Til den lille har hun en Setesdalskofte på vent. På bordet fra venstre ligger strikkekofta «Jølster», kofta med broderi heter «Valdres» og kofta til høyre heter «Røldal». Alle de store modellene er oppskrifter fra Sandnes garn.

KOFTEJAKTEN: Om to uker blir Liv Sandvik Jakobsen mamma for første gang. Til den lille har hun en Setesdalskofte på vent. På bordet fra venstre ligger strikkekofta «Jølster», kofta med broderi heter «Valdres» og kofta til høyre heter «Røldal». Alle de store modellene er oppskrifter fra Sandnes garn. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

SKIEN: Liv Sandvik Jakobsen opplever kjempestor respons fra hele landet etter at hun startet en nasjonal strikkekoftejakt på bloggen Livs lyst. – Akkurat nå vet jeg ikke hvor jakten ender.

DEL

Liv Sandvik Jakobsen kaller seg selv en frysepinne. Derfor har hun alltid vært glad i strikkejakker.

– Jeg har kofter hengende i nesten hvert rom i huset, som jeg kan slenge på meg når jeg fryser.

KOFTESPØRSMÅL

Huset er et gammelt sveitserhus på Borgestad i Skien, som er under oppussing. Liv er frilansjournalist og kvinnen bak bloggen Livs lyst. Der har hun lagt ut bilder av interiør, stemninger og oppussing, ofte ikledd ei kofte.

– Jeg fikk spørsmål fra leserne om navn og oppskrift på koftene jeg brukte. Jeg bruker dem fordi jeg synes de er fine. I tillegg har jeg alltid likt gamle ting. Dessuten er koftene flott håndverk. Jeg har noen kofter som bestemor har strikket til mamma, pappa og meg. Jeg har arvet kofter og kjøpt på loppemarked. Etter hvert som leserne ville vite mer om koftene, begynte ballen å rulle, forklarer Liv.

MYE KUNNSKAP

Under tittelen «Den store koftejakten» på bloggen, har hun siden november i fjor oppfordret leserne til å bidra med navn på kofter, oppskrifter og dele bilder av gamle modeller.

– Folk er så kunnskapsrike, sier Liv imponert.

– Og det er et voldsomt engasjement fra hele landet. Siden jeg startet med koftejakten, får jeg henvendelser hver dag. Det blir spennende å se hvor koftejakten ender. Jeg lurer på hva jeg skal bruke alle de fine koftebildene og oppskriftene til. Det hadde vært gøy å gjøre noe mer ut av alt dette. Kanskje jeg må tenke på en bok. Først og fremst deler jeg informasjonen jeg har lov til ut på bloggen, forklarer Liv.

Hun sjekker om oppskriftene fortsatt finnes for salg før hun kan legge dem ut på bloggen. Koftejakten har også ført til en dialog med Sandnes garn.

ARVEGODS

– Jeg har faktisk ikke hatt tid til å se så nøye over hva som er i denne esken, forklarer Liv over samlingen av strikkeoppskrifter fra mormor og mor, som hun nylig har arvet.

– Det finnes så vanvittig mange kofter og jeg føler at jeg bare skraper litt i overflaten. Det er så utrolig mange mønster, variasjoner av mønstre og egne kombinasjoner av farger og symboler. Det er veldig moro at folk har spart på gamle mønster og kofter.

FUNNET NAVN

– Med hjelp fra gode lesere, har jeg fått navn på alle strikkejakkene som jeg har brukt på bloggen. Jeg gjør dette arbeidet sammen med alle de strikkeglade leserne.

– Hvor mange kofter har du fått tilsendt?

– Jeg vet ikke. Det er mange. Jeg tror interessen for strikking har ligget og ulmet lenge. Etter å ha sett så mange fine kofter, klør jeg i fingrene etter å strikke en selv. Den skal i så fall være fargerik. Jeg har så mange i nøytrale farger, sier Liv Sandvik Jakobsen, som innser at tiden ikke strekker helt til for tiden. Nå forbereder hun seg først og fremst til hun og ektemannen, Thomas, skal bli foreldre.

FORTSATT JAKT

– Jeg er fortsatt på koftejakt sammen med leserne. Jeg ønsker kontakt med folk som vil bidra. Jo flere på jakt, jo bedre. Med gamle kofter, mener jeg helst de som er fra 1950- og 1960-tallet og gjerne tidligere, oppfordrer Liv, som legger til at koftene fikk navn ut fra hva som fenger i markedsføringen. Derfor de solide. norske stedsnavnene.

– Jeg ønsker også kofter av nyere modeller i ny og ne. Det er moro.

Artikkeltags