Terningkast 5: Alvorlig humor

VONDT: I går var det urpremiere på "Veras Vinduer" på Friteatret i Porsgrunn. Moren (t.v) overser lille Vera og hennes indre smerter. Vera blir mer glad i de familiene hun tar bilde av, enn hennes egen.

VONDT: I går var det urpremiere på "Veras Vinduer" på Friteatret i Porsgrunn. Moren (t.v) overser lille Vera og hennes indre smerter. Vera blir mer glad i de familiene hun tar bilde av, enn hennes egen. Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

10 år gamle Vera føler seg usynlig i sitt eget hjem. Et hjem med to typiske brødre, far som er husmor og en mor som tror hun kan dikte.

DEL

Teatergruppen Fabula Rasa hadde i går urpremiere på sin forestilling «Veras Vinduer» på friteatret i Porsgrunn. Det var et stykke i tiden, der vi ble kjent med en familie hvor ikke alt fungerte som det skulle.

Et realistisk teaterstykke, som kanskje alle og enhver kan kjenne seg igjen i.

TOTALT OVERSETT

Moren til Vera elsker Dolly Parton, og hun elsker å diktere resten av familien rundt i huset. Faren til Vera elsker komponisten Wagner og godtar morens elleville mas.

Midt oppi alt dette står lille Vera, ensomheten selv. For å unnslippe sin merkelige familie, går hun heller ut og tar bilder av andre familier, gjennom vinduene deres.

For hvem har ikke følt seg oversett en eller gang i løpet av livet? Det har nok de fleste. Og Vera har veldig mange tanker som surrer rundt i hodet sitt, uten at den store familien hennes gidder å bry seg om å høre på henne.

Gode monologer, morsomme kommentarer, lillebrors spesielle kostymer og den ampre stemningen som prikken over i'en gjør «Veras Vinduer» til et innholdsrikt, alvorlig og til tider morsomt stykke.

STJAL SHOWET

På gårsdagens urpremiere var benkeradene fulle av små og store friteater-entusiaster. Det så ut til at de fleste nøt å vie fredagskvelden til det kulturelle.

De fem skuespillerne gjorde til gjengjeld jobben sin meget godt, og de fremmøtte kommer også så nær skuespillerne at de like gjerne kunne vært en del av familien.

Veras monologer er svært troverdige. Med hennes sårbare stemme og triste ansiktsuttrykk lot hun oss bli med inn i en 10-årings tanker og følelser.

Innimellom triste monologer fikk publikum overvære den absurde stemningen i familiens stue. En stue der storebror spiller dataspill og kjører på skateboard, lillebror bæsjer i bleia og kler seg ut som både Supermann og en gorilla, og mor og far krangler om hvem som tar mest ansvar.

Musikkglede var det likevel å spore hos den surrealistiske familien. Rapping fra storebror og linedance fra de resterende familiemedlemmene spritet opp det triste budskapet i forestillingen.

Også var det lille Vera. Som i all fortrolighet fortalte publikum at hun var blitt mer glad i familiene hun tok bilde av, enn i sin egen.

Artikkeltags