Skrivingen skjer på gården der han har bodd det meste av sitt liv.

Han finansierer utgivelsen selv, men får konsulenthjelp av Gry Helene Alm Larsen som har spesialisert seg på slike oppdrag.

Ettestad er ikke alene i Drangedal, faktisk er fire andre eldre drangedøler i gang med bokproduksjon om sine liv.

JAKTET SOM GUTTUNGE

– Jeg har jo opplevd litt av hvert i de 98 årene jeg har levd. I første omgang tenkte jeg at barn, barnebarn og oldebarn burde få lese boka, men i det siste har andre meldt sin interesse, forteller Olav Ettestad.

Han bor på Ettestad, noen kilometer fra sentrum av Drangedal, der har han vært bonde og drevet mest med skogbruk. Natur er det rundt på alle kanter, hendelser knyttet til den vil komme i boka.

– Jeg er veldig opptatt av jakt, sier Ettestad som har drevet med det siden 1920-åra da han som guttunge og tenåring jakta på ekorn, bever, røyskatt, rev og mår, og solgte skinnet.

– Det gjorde jo at jeg fikk lommepenger til jul.

KONGEN FIKK HAM INN

Ettestad har markert seg i avisspaltene i forbindelse med natur, for han er bekymret over at det ikke er vilt igjen i skogen.

– Ulv og gaupe og kongeørn tar mye, jeg forstår ikke at myndigheten lar være å gjøre noe med dette problemet.

Olav Ettestad har ikke bare jobbet med skogbruk, men har et langt og variert yrkesliv bak seg med et høydepunkt da kong Haakon tok ham opp på krigsskolen i 1938. Siden ble det økonomisk utdannelse med noe regnskap og revisjon

Drangedølen har mye energi tross sine snart 99 år. Han er hvert år med på Dyrsku’n i Seljord og er Dyrsku-mester i hesteskokasting med en rekke topplasseringer, inkludert fem førsteplasser og mange andre- og tredjeplasser. Hver tirsdag er det øvelse med toraderen i Drangedal, på onsdager går turen til Skien for dans.

Fra krigen vil han blant annet fortelle om da han og noen andre var sammen med ordføreren som ville sprenge jernbaneskinna i Drangedal i lufta da tyskerne inntok Norge.

VILLE SLÅSS

98-åringen husker godt usikkerheten 9. april 1940 da tyskerne angrep. I dagene forut hadde det gått rykter som gikk på at engelske, franske eller tyske tropper ville invadere. I mars 1940 var han innlagt på det militære sykehus. Alle som ikke var for syke ble beordret ut slik at de kunne ta imot sårede om det skulle bli krig. En kan undre seg over at sykehuset var forberedt på krig, mens det norske forsvaret tilsynelatende ikke var det.

Ordre om mobilisering kom til Drangedal 10. april, en skriftlig ordre om å møte på Evjemoen 12. april. Ettestad fikk ikke innkalling, men ville være med. Da han og de andre kom fram til Evjemoen den 12. april, så de røyken fra brakkene. Tyskerne kom først og hadde satt fyr på leiren. Det var bare å snu.

– Hvordan er det å huske tilbake på et så langt liv?

– Det største problem nå er egentlig ikke å huske hendelsene. Det meste er skrevet ned for mange tiår siden – men at skriving må skje ved hjelp av en datamaskin. Dog er jeg i full gang med å lære meg å bruke en datamaskin, regner med at det går greit.

– Jeg håper på å ha boka ferdig før jeg fyller 100 år.