Gå til sidens hovedinnhold

Prompebilen er på plass: Nå kan Ann Kristin og Knut få viktige svar

NOME: Nå kan sauebøndene Ann Kristin Teksle og Knut Hvistendahl få viktige svar. Hvor mye fis og rap slipper sauene ut, og går det an å avle fram dyr som slipper ut mindre metangass?

For abonnenter

Metanmåleren har litt etter skjema trillet inn ved fjøset i Slåttekåsveien, men på denne gården er de ikke redd for å gi den med et mer folkelig uttrykk:

– Vi kaller den prompebilen, ler de.

Spent på resultatet

Fram til fredag skal 30 sauer til jevnlige målinger annenhver time, ti av gangen. De er plukket ut på årskull.

– Det blir spennende å se resultatet. Da får vi se hvor mye de slipper ut.

TA var med da de første ti sauene ble testet. Dette skal pågå i tre døgn.

– Vi er forberedt på lange dager, sier Ann Kristin, som sammen med ektemannen deler på jobben. En av dem må hele tida være med.

Lars Bjarne Linneflaaten har vært med på dette en gang før. Hjemme på hans gård på Skoppum har den første målingen blitt gjennomført. Linneflaaten er fylkesleder i Vestfold sau og geit.

– Her er jeg forsøkstekniker og lastebilsjåfør. Det var seigt sist gang spesielt tidlig på morgenen da vi gikk i ett, men du våkner til liv igjen, forklarer han.

Første gang i Telemark

Dette er den første målingen noensinne i Telemark.

– Vi ønsker å finne ut av sauen er mer klimavennlig enn den jevne nordmann skal ha det til, sier han.

Meldingen fra klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn er klar.

– Hvis ikke bransjen kan hoste opp et tall, skal de styre. Vi vil ha kontroll, derfor gjennomfører vi dette med fire sauebesetninger og fire geitebesetninger. Vi må ha eksakte tall, ellers kommer Rotevatn.

Etter denne blir kanskje de to neste målingene på sommeren.

– Spørsmålet er om vi skal vente, for å finne ut hvor mye karbon sauene binder når de beiter. Det får vi ikke svaret på her, sier Linneflaaten.

Han sier at det er helt umulig å si noe om hvor mye sauene slipper ut.

– Det kan vi ikke snakke om før vi er ferdig. Det blir som å ta fingeren opp i lufta for å måle. Foreløpig har vi bare testet hjemme hos meg, her kan vi finne noen andre resultater.

Det er også vanskelig å si om en får helt nøyaktige resultater. Sauene må være i et kammer i en time av gangen, omtrent på størrelse med en tørketrommel.

– Det er en annen ting. Vi skal holde på med dette i tre døgn. Jeg er spent på hvordan resultatene blir her kontra hjemme hos meg.

Kjøpte gården

Ekteparet har eid gården siden 1999, og stort sett drevet med sauer, i tillegg til den tradisjonelle epledyrkingen.

– Vi kjøpte den, det er ikke en familiegård, forteller de.

– Det er to ting du er født til, konge eller gårdbruker, fleiper Knut. Han kommer fra Fyresdal, mens Ann Kristin kommer fra Stavsjø i Landsmarka. De er fulltidsbønder, men akkurat denne uka er det ikke bare fokus på sauene. Gaupejakta er i gang, og Ann Kristin må også organisere denne biten.

Variasjon av metan

Drøvtyggere produserer metan som en naturlig del av omsetningen av fôr i vomma, men det er variasjon i hvor mye metan som produseres.

– Denne variasjonen er vi i NSG interessert i å skaffe oss mer kunnskap om. Kunnskapen vil bli en del av grunnlaget for at småfeholderen kan sette inn effektive tiltak som reduserer metanutslippet fra sauen, og fra geita, sier avlsforsker Jette Jacobsen.

Luft består av en rekke gasser. Det er desidert mest av nitrogen, hele 78 prosent, og deretter oksygen med 21 prosent. De viktige gassene i klimasammenheng utgjør bare en liten andel, med 0,04 prosent karbondioksid, 0,0002 prosent metan og 0,00003 prosent lystgass. Men innholdet av karbondioksid, metan og lystgass i atmosfæren øker, og det gir global oppvarming ifølge Wikipedia.

Prosjektet metanmåleren, i regi av Norsk sau og geit, måler metangassutslipp hos sau. Målet er at en gjennom avlsarbeid skal avle fram en sau med mindre utslipp av metangass.

Metanmåleren er en lastebil som er utstyrt med 10 gasstette kamre. Der blir konsentrasjonen av tre ulike gasser målt i lufta i kammeret; oksygen, karbondioksid og metan. Kamrene går internasjonalt under navnet PAC (Portable Accumulation Chamber). På norsk kan en kalle dem mobile klimakamre. De er bygget inn i skapet på en lastebil tilpasset norsk geografi, klima og veistandard.

Fakta

Jordbruket (Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag) inngikk i 2019 en forpliktende avtale med regjeringen om reduksjon i utslipp av klimagasser og økt opptak av karbon i størrelsesorden fem millioner tonn CO2 ekvivalenter.

Et av åtte satsingsområder heter «Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere dyr». De viktigste klimagassene i landbrukssammenheng, er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Satsingen retter seg spesielt mot redusert utslipp av metan.