Stian snakket om Norge og døden

BOKAKTUELL: Stian Johansen har skrevet boken «Norge og døden», der store deler av handlingen er lagt til Porsgrunn.

BOKAKTUELL: Stian Johansen har skrevet boken «Norge og døden», der store deler av handlingen er lagt til Porsgrunn.

Artikkelen er over 1 år gammel

PORSGRUNN. På biblioteket i Porsgrunn sitter Stian Johansen og snakker om «Norge og døden», midt på lyse dagen.

DEL

– Hva skriver du om, spurte kompisen da han møtte Stian Johansen.

– Jeg skriver om Norge og døden, svarte Stian.

Slik ble boktittelen til. «Norge og døden» er utgitt på Aschehoug forlag, og torsdag formiddag leste Stian Johansen høyt for de frammøtte på Bokpraten:

«Sola slumrer på vei over Porsgrunn. Toyotaen bortover Seivallveien. Hadde det ikke vært for at «Ragged Glory» er en plate for femte gir og forbikjøringer, skulle jeg satt den på. Bestemor er uansett for gammel for sleggeautoritær gitar. Hun var allerede for gammel da rocken kom på 60-tallet. Setter på P1 i stedet, men slår det av med en gang. Hvor skal vi, sier jeg. Kanskje du kan kjøre over Herøya og Hydro, sier hun. Det kan jeg tenke meg å se igjen. Det er over en time siden jeg stakk innom, spurte om jeg kunne hjelpe med å handle. Kan vi kjøre en tur, sa hun, Jeg svinger inn på Bergsbygdaveien. Regnet herjer med skroget. Kupeen er klam. Jeg lener meg over rattet, forsøker å tørke innsiden av frontruta med skjorteermet. Ermet blir fuktig, frontruta skjoldete. Jeg kommer borti tuta da jeg setter meg tilbake, og støter ut et kort banneord. Bæsjbygdaveien, tenker jeg. Jeg vil ikke være til bryderi, sier hun og trykker meg lett på underarmen idet jeg girer fra tredje til fjerde.»

Fakta og fiksjon

Stian Johansen debuterte med dikt- og prosaboka «Jeff Tweedy, liksom» i 2014. Rammeverket til hans siste utgivelse er hentet fra hans egen slekt, men innholdet er oppdiktet.

- Mormoren min er født i Nord-Trøndelag, og sluttet på skolen for å blir taus, eller tjenestejente, slik jeg har skrevet i boken, sier forfatteren og legger til:

- Men hun døde da jeg var 18 år.

I boken følger vi bestemoren frem til hennes død.

- Jeg har bevisst latt være å spørre slekten min så mye om besteforeldrene mine. Jeg føler jeg har blitt kjent med henne når jeg har diktet historien frem.

Øks i gave

Det er også en bestefar som er en viktig karakter i boken. Da han dro til Porsgrunn for å jobbe som sjauer på 60-tallet, kom resten av familien etter, to år senere.

- Morfaren min fikk en øks i gave til konfirmasjonen, slik at han kunne jobbe i skogen. Det mislikte han sterkt, forteller Stian Johansen, som selv tok et utradisjonelt valg da han ble forfatter.

Han tilbrakte mye tid på Porsgrunn bibliotek før han skrev boken. Der leste han bøker av Anne Karin Elstad. Ikke minst hentet han kunnskap om bygdemiljøet på 30-tallet fra forfatteren Magnhild Haalkes bøker.

- Hun er en fantastisk forfatter, men har nesten blitt glemt.

Til tross for at forfatteren har jobbet for Varden, er det TA han nevner flere ganger i boken.

- Det var jo arbeideravisen på den tiden. Jeg tok nesten ikke i Varden før jeg ble nærmere 40 år.

Et par godt voksne damer benytter anledningen til å gi ros på vei ut døren.

- Nå fikk vi lyst til å lese boken din.

Artikkeltags