Etter at E134 ble lagt gjennom Mælefjelltunnelen kom konseptet Opplevelsesveien om Nutheim i gang – der spesielt sykkelentusiaster skulle prioriteres. Nylende utsiktspunkt ble åpnet i 2020 og Stortinget har vedtatt at den gamle E134 nå er en turistvei.
Noen av prosjektene er gjennomført, mens andre står på venteliste i påvente av midler til å faktisk gjennomføre tiltakene.
Planlagte og utførte tiltak
For alle prosjektene gjelder vegetasjonsrydding, oppsetting av diverse rekkverk, skilting og grunneieravklaringer. Det er spesielt sistnevnte som har vært og er vanskelig. Seljord kommunes alternativer er å bli enig om frivillige ordninger, skrote deler av planene, betale erstatning eller gå til ekspropriasjon.
– Sykkelstrekning fra ny E134 på Gvammen til Nordbø pensjonat, 3 km.
– Alternativ sykkel- og turrute på sørsida av elva, fra Train til Flatland, 3,5 km.
– Informasjonspunkt ved Nordbø pensjonat, skiltinformasjon.
– Knutepunkt ved Hjartdal kirke, orienteringspunkt.
– Visuell markør i Ambjørndalen, skulptur/kunst.
– Sykkelrute langs gamle E134 gjennom Ambjørndalen, 1,7 km.
– Alternativ sykkel- og turruter fra Amjørndalen til Rusti, ny turvei.
– Alternativ sykkel- og turrute langs jordet på Rusti, 376 meter.
– Alternativ sykkel- og turruter inn i Svartdal i krysset ved Haugsvoll, 870 meter.
– Visuell markør ved krysset til Svartdal, skulptur/kunst.
– Sykkelrute langs gamle E134 fra Svartdalskrysset til Grønnerud, 784 meter.
– Alternativ sykkel- og turrute fra Grønnerud parallelt med hovedveien, langs kraftlinetrasé, 415 meter.
– Utsiktspunkt i Nutheimbakkene, utsiktspunkt.
– Knutepunkt for Flatdalsida ved Nutheim med visuell markør, orienteringspunkt.
– Sykkelrute langs gamle E134 ned Nutheimbakkene, 2,77 km.
– Gå- og trilleveg ned Brekkun fra Natadaalsvegen til skolen, 800 meter.
– Alternativ sykkel- og turrute langs elvemuren fra Flatdalsentrum til Håkkedalen, 960 meter.
– Gang- og sykkelbro ved Flatdal mekaniske, ny bro.
– Alternativ sykkel- og turrute langs elvemuren fra Håkkedalen til Flatdalsøyan, 1 km.
– Alternativ sykkel- og turrute langs eksisterende driftsveiar og i jordekanten på Flatdalsøyan, 2,13 km.
– Rasteplass i ei av utløene på Flatdalsøyan, arkitekturprosjekt ombygd løe.
– Bru ved Lauvhaug over Flatdøla, ny gang- og sykkelbro.
– «Boardwalk» – trebrygge langs fjellet, henges i fjellveggen, cirka 490 meter
– Sykkelrute langs gamle E134 fra nytt kryss ved Århus til svingen nord for Sundbø, 5,92 km.
Ett av dem er å bygge en universell utformet tursti/sykkelsti i fjellsidene langs Flatsjø. Den skal bli rundt 2,5 meter bred og møte gamle traktorveier på hver side av vannet, men det er det ikke alle som ønsker planene velkommen.
– Det er ikke informert godt nok om hva slags inngrep som faktisk skal gjøres på vår eiendom. Prosjektet hadde pågått i nesten to år uten at vi som grunneiere var informert eller tatt med på råd. I skogbruksplanen for eiendommen er det rødmerkede områder som viser arter og miljøer som skal tas vare på. Her er det urørt natur som har stor verdi. Vi har også søkt staten om varig vern av området for å sikre dette for ettertiden, heter det i en av klagene fra en grunneier som vil være anonym.
(saken fortsetter under bildet)
Skredfaren
Det aktuelle området ligger dessuten utsett til for skred fra fjellområdet Skorve, men Seljord kommune har gjennomført både naturregistreringer, en skredvurdering og en flomvurdering.
«Boardwalken» skal uansett skredsikres, men det sies også i kommunale vedtak at det ikke skal lages tiltak som inviterer til lange opphold.
Skred AS har kartlagt skredfaren for denne turstien mot sikkerhetsklasse S1 i TEK17. Det vil si at den nominelle årlige sannsynligheten for skred ikke skal overstige 1/100 langs en strekning på 30 meter. Skred AS fant ut at så godt som hele det vurderte området på 5,5 km innenfor den planlagte turstien ligger i skredutsatt terreng, men at sannsynligheten for skred mot store deler av strekningen er lavere enn 1/100.
Spådomsnuten
I flere hundre år har folk i Seljord og Flatdal snakket om den såkalte Spådomsnuten som henger oppe i fjellsiden over Flatsjø. Sagnet sier at den dagen tre søstre fra Flatdal gifter seg på samme dag skal Spådomsnuten rase ned i Flatsjø og skape en flodbølge. Som angivelig skal nå helt opp til dørklinka på gamle Nutheim gjestgiveri.
Dette var det angivelig en spåkvinne som het Sibylla som uttalte en gang. TA ringte til geologiekspert Reginald Hermanns, professor ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), for å få en mer vitenskapelig vurdering.
For det er ingen tvil om at «sprekken» oppe i fjellsiden blir større og større ettersom årene går.
(saken fortsetter under bildet)
– Det er en stor forkastning som går gjennom fjellet på dette stedet og vi kaller det ikke for en sprekk i fjellet. Det er erosjon som gjør at det blir større avstand mellom fjellet og steinblokken. Det kan se ut som «sprekken» blir større og større, men den åpner seg altså ikke mer og mer, men det eroderes vekk mer og mer masse, sier Hermanns, som sist var på Spådomsnuten i 2018.
Det var meningen at han skulle på en ny befaring i sommer – blant annet for å gjennomføre en ny 3D Lidar-skanning for å sammenligne med 2018, men den ble utsatt fordi en kollega av ham hadde en ulykke. Planen nå er å komme tilbake i 2023.
– Jeg ser ingen store problemer med å lage en sti langs Flatsjø under Spådomsnuten.
– Folk som går på en sti har kort oppholdstid, kanskje 30 minutter. Det hadde vært annerledes hvis det skulle bygges et hus der, sier han.
(saken fortsetter under bildet)
Skrinlagt, enn så lenge
Det kan uansett ta noen år før planene blir realisert. Asbjørn Storrusten, kultur- og næringssjef i Seljord kommune – og prosjektansvarlig – sier fjellbroen langs vannet foreløpig er lagt på is – det er ikke penger igjen i potten (44 millioner kroner) som ble satt av til opplevelsesvei etter Mælefjelltunnelutbyggingen.
– Fjellbroen er foreløpig skrinlagt, det er ikke penger igjen til å gjennomføre det prosjektet nå. Vi har bare penger igjen til en sykkelbro i Håkkedal og sammen med Flatdal bygdeutviklingslag har vi satt i gang et prosjekt om et naturlaboratorium der vi legger til rette for undervisning og informasjon.
– Når det gjelder fjellbroa så ble grunneiermotstanden for stor innenfor det tidsaspektet vi hadde – og den ble også ganske dyr. Det var vel snakk om seks millioner kroner.
– Hvis det blir enighet med grunneiere og pengene kommer på plass, kan det bli aktuelt å se på planene igjen?
– Ja, det kan det.
De ambisiøse planene ble sendt til Statsforvalteren for endelig gjennomgang så sent som i august 2022. Etter grunneierprotestene ble planene liggende i en kommunal skuff siden kommunevedtaket i februar. Når Statsforvalteren kommer med en avgjørelse er uvisst.