I fjor sa 13 kommuner i Vestfold og Telemark "nei" til NVEs plan for vindkraftutbygging. En av de mest grunnleggende faktorene til motstanden mot vindmøllene, har vært hvordan utbyggingen ville ødelegge naturområder. Men i løpet av de siste tretti årene har de samme kommunene igangsatt utbyggingen av hyttearealer som til sammen utgjør 7 231 600 kvadratmeter.

– I fjor gjorde jeg en undersøkelse der jeg samlet alle kommunenes høringssvar til NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft. Blant de kommunene som sa tydelig nei, eller ytret motstand mot vindkraft på grunn av konsekvensene av naturinngrep, er det bygget nesten 10 000 hytter de siste ti årene, sier Ådne Naper (SV), som er leder i hovedutvalg for klima, areal og plan i fylkeskommunen Vestfold og Telemark.

Både SV og Naturvernforbundet har tidligere uttrykt at masseutbyggingen av hytter også er en trussel mot miljø og naturmangfoldet vårt. Likevel er det lite nasjonal regulering av hvilke området som kan brukes til slik utbygging.

– Områder som kommunene kan bruke til hytteutbygging, reguleres til en viss grad. Det er streng regulering for å bygge på matjord, i strandsoner, over tregrensa eller på villreinsområder, sier Naper.

Et stort paradoks

Totalt var det 127 kommuner i Norge som ikke ville godta NVEs rammeforslag for utbyggingen av vindkraftanlegg. Ifølge undersøkelsen til Naper har disse kommune til sammen bygd 10 687 hytter i perioden 2010-2019, der 9 450 av hyttene er bygd i de 109 kommuner som oppga naturinngrep som grunn til at de sa nei.

– Det er et stort paradoks, sier Naper.

Naper mener at måten kommunene satser på hytteutbygging på, er kortsiktig tenkning med hensyn til en grønn omstilling av økonomien.

– Vindkraft erstatter noe fossilt, det gjør ikke hytter. Ja, hyttebygging er næringsutvikling, men du kan bare ta ut verdi av det arealet én gang, påpeker Naper.

LES OGSÅ: Ordfører vil ha flere hytter til kommunen: – Hyttemarkedet betyr alt

Se forskjellen

Bjørn Blix, som er ingeniør ved UiT og har utdanning i elkraft, industriell automatisering, petroleumsteknologi og vindkraft, sendte TA disse bildene for å illustrere forskjellen mellom hytteområder og vindkraftverk når det kommer til arealbruk og naturinngrep.

– 1,7 prosent av Norges landareal er bebygd, og 98,3 prosent er det ikke. SSB sin oversikt viser at av det bebygde arealet er 38 prosent veier og 31 prosent er boliger og fritidsboliger. Teknisk infrastruktur, utenom veier, utgjør 3 prosent av det bebygde arealet. Dette består av havner, flyplasser, kraftverk, kraftlinjer, vann- og avløpsanlegg, jernbane og telekommunikasjonsutstyr. Innenfor posten kraftverk kommer blant annet vindkraftanlegg. De legger beslag på langt under under 1 prosent av det bebygde arealet, som igjen er langt under 0,017 prosent av det totale arealet. Til sammenlikning utgjør fritidsbebyggelse 0,14 prosent av det totale arealet, sier Blix til TA.

– Sagt på en annen måte beslaglegger fritidsbebyggelse over åtte ganger mer areal enn vindkraftanlegg.

Bildene under er i samme målestokk og viser like store arealer: