Sykehuset trenger venner - uten kan det være de flytter...

Av
Publisert

I kveld skal det være et viktig møte på «Sitt ned» i Skien. Det handler om sykehuset vårt og Sykehusets Telemarks Venner er arrangør.

Det er ganske flott at vi har noe som heter «Sykehuset Telemarks Venner». Det betyr mer enn bare de tre ordene. Det betyr at det er friske og oppegående mennesker som kjemper for at vi skal ha et best mulig helsevesen i Norge.

Et best mulig helsevesen nærmest mulig der du bor. I Telemark.

Det er ikke gitt for all framtid at vi kommer til å ha.

I Norge har vi et helsevesen som vi eier alle sammen. I alle fall liker jeg å tenke slik. Jeg tenker på Sykehuset Telemark som mitt sykehus. Jeg tenker på fastlegeordningen som vår ordning. Jeg tenker at helsestasjonene for ungdom, helsesykepleierne på skolene og eldreomsorgen som noe vi sammen har klart å få til her i landet. Som vi sammen spleiser på.

Det er jo faktisk slik også.

Vårt regionale helseforetak her i Telemark er «Helse Sør-Øst». «Helse Størst» som noe kaller det. Helt offisielt heter det «Helse Sør-Øst RHF». Det nærmer seg 13 år. 11. mai 2007 ble det etablert. Eieren er vel, formelt, «Helse- og omsorgsdepartementet». Hovedkontoret ligger på Hamar og det dekker store deler av Østlandet.

Denne virksomheten er så gigantisk at man nesten ikke tror det. Det er altså, siger og skriver, om lag 80 000 ansatte og 82 milliarder kroner i omsetning. For å synliggjøre dimensjonene kan det nevnes at det hver dag er bortimot 6000 som har sykefravær blant de ansatte. Man kan jo bare tenke seg hvor mye midler, hvor mye mer helsetjenester, man hadde fått om man hadde klart å gjøre mer med fraværstallene. Men det er en annen debatt.

Men i tillegg til å sørge for helsetjenester, kan man jo bare ane hva dette har å si for arbeidsplasser i området. Gode, viktige og sikre høykompetansearbeidsplasser for 80 000 mennesker er selvfølgelig utrolig vesentlig for alle kommunene, alle fylkene i vår region.

Grunnen til at jeg lister opp alt dette er å antyde hvor gigantisk og uoversiktlig det er. Derfor er det viktig at vi dimensjonerer det hele ned til noe som går an å forstå.

Og da er vi tilbake til Sykehuset Telemarks Venner i Skien. Som altså har et åpent møte i kveld der både vår lokale sykehusdirektør, Tom Helge Rønning og KrFs stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold skal delta. Den ene fra driften av vårt lokale sykehus, den andre i forvaltningen av ressursene som går til denne mastodonten av en virksomhet. Det de skal snakke om er altså «Sykehuset Telemark, nå og i framtiden».

I styret for venneforeningen finner man forresten svært bra folk som Solveig Sollie, Einfrid Halvorsen, Finn Erik Karlsen, Frank Roy Larsen, Jan Grini, Emilie Schäffer og Trine Almenning. En ganske tverrpolitisk og engasjert gjeng.

Det er pussig det der; vi trenger alle venner. Selv sykehuset.

Og har man ikke venner, så kan det være at man finner seg et annet sted å være. For å bruke hverdagsspråk om sentralisering og lokalisering.

Artikkeltags