Sextilis: En indikasjon på mye hopping i høyet?

"Eller kanskje så søke eg byen og larmen - og tar meg et glass eller to"
Av
Publisert

Endelig er dagen opprundet (som man sier om syttende mai i Bergen). Og vi kan slå fast med autoritet og styrke: Det ble fredag i august 2019 også.
For dem som har vært i tvil om dette.


Det er i tillegg årets 214. dag. Verken mer – eller mindre. Spesielt ikke mindre.
Og siden vi er inne i august er det på sin plass med litt folkeopplysning. For før keiser Augustus sørget for å omdøpe måneden til august – så het den, rett og slett, Sextilis. Og det, på sin side, er ikke så gøy som det kanskje høres ut. Man skulle jo tro at sextilis er en indikasjon på særdeles mye hopping i høyet i august. (Eller spesielt frodig konversasjon med "Fruen i Hjellen" - (foto). Men egentlig så kommer det fra at Sextilis – (sextus) var den sjette måneden i den romerske kalenderen.


Så der forsvant et ekstra påskudd for erotiske eskapader, om du hadde slike planer.


Noe som derimot er særdels interessant – og jeg har prøvd å finne ut av – er følgende. I dag er nemlig årsdagen for at Norge fikk en ny konge. I 1450 ble Christian I (Christian av Oldenburg) konge av Norge. Han var det i 31 år. Han ble forresten konge av Danmark i 1448 og av Sverige i 1457. Men det er en annen historie.
Christians far var den jeg ble litt opptatt av. Han het – Didrik den lykkelige. (Dietrich «der Glückliche»). Han levde fra 1390 til 1440, ble akkurat 50 år. Men jeg har prøvd å finne ut hvorfor Didrik var så lykkelig.
Jeg har sjekket i alle fall fire ulike oppslagsverk. Men jeg må innrømme jeg ikke klarer å finne svaret.
Sønnen hans, altså Christian I – hadde riktignok valgspråket «Virtus ducit». «Dyden viser vei». Men det fikk han etter at faren døde, så det var neppe grunnen.
Men lykken er et mål for de fleste av oss. Det er bedre å være frisk, rik og lykkelig enn det motsatte, som han sa, filosofen.


Jeg vurderte sterkt å spørre forfatteren Nina Lykke om dette da hun holdt «Mandagsforedraget» i vinter. Men etter å ha lest bøkene hennes, spesielt «Nei og atter nei», er jeg ikke overbevist om hun har svaret. Selv om hun er en usedvanlig hyggelig dame.


Jeg leste noe hun skrev som nok virker realistisk, om ikke så oppløftende om meningen med livet:
«Vi tenker så ofte at vi har funnet svaret, men sannheten forandrer seg hele tida. Det er ingen mening i tilværelsen. Selvfølgelig er det ikke det».
Der tror jeg altså hun tar feil.
Jeg tror meningen med livet er å ta seg av sine kjære, sine barn og sine gamle og være så lykkelig som mulig. Det er mening nok for meg i alle fall.
Sånn i beste Svante-stil:

Græsset er grønt og vådt,
og bierne de har det godt,
lungerne frådser i luft,
ah, hvilken snerleduft.
Glæden er ikke det værste man har,
og om lidt er kaffen klar.

Vet du forresten hvem som har skylden om du blir fyllesyk av vin?
Det er selvfølgelig Vredens druer.
Og det var altså, for uinnvidde, en liten munterhet basert på den amerikanske forfatteren og nobelprisvinneren John Steinbeck.

Fredagen er i alle fall her. Og jeg er så overdådig heldig at jeg skal på Vamp-konsert i dag. På Villa Ekeli ved Borgestad. Og da kan det jo være på sin plass å sitere en av de mest kjente sangene deres, «Kim du no va» :

Når skumringen legge sitt slør øve dagen
Og stillheten senke seg, går eg te ro
Eller kanskje så søke eg byen og larmen
Og tar meg et glass eller to

Og med disse vakre ordene, i kulturformidlingens tjeneste, erklærer jeg fredagen for åpnet.
Måtte den bli til glede og forlystelse for folk og land.
L’chaim!

Artikkeltags