Vi trenger politikere som har gått på en smell

Av
Publisert

Jennie Johnsen i Venstre er en spennende dame og politiker. Allerede som tenåring, 17 år gammel, satt hun i bystyret i Skien. Og imponerte mange med sin perspektiver og kunnskapsnivå. Og nå er hun i 40-årene på vei tilbake i politikken. Selv om jeg ofte har registrert at jeg er uenig med henne, så må jeg innrømme at jeg alltid har lest hennes innlegg, oppspill og betraktninger med interesse.

Men da jeg leste intervju med henne i TA lørdag fikk jeg litt hakeslepp. Hun valgte nemlig å gå til det man må kalle et frontalangrep på sosialdemokratiet. Det er jo en ikke uvanlig Venstre-øvelse. Av en eller annen grunn så får jeg alltid fornemmelsen av at for mange i Venstre er alt som lukter sosialdemokratisk, rene skjære røde kluten. Litt pussig for et sosialliberalt parti, vil jeg mene. Og spesielt Arbeiderpartiet er ofte målet for Venstres mer og mindre subtile angrep. Det har vi ikke minst sett fra partileder Trine Skei Grande, som nesten ikke klarer å styre seg når hun langer ut mot Ap.

Uansett, Jennie sier til TA:

«Etter mitt syn må vi bort ifra sosialdemokratiets forherligelse av at arbeid, at evne til arbeid er det som skal definere verdien av et menneske».

Jeg tror det er en misforståelse. Jeg mener at sosialdemokratiet slett ikke definerer folks menneskeverd etter evnen til arbeid. Men sosialdemokratiet har alltid vært tydelig på at arbeid både er et mål og et middel for et bedre samfunn. Det er jeg for øvrig helt enig i.

Mål, for det å gjøre nytte for seg i samfunnet er en verdi i seg selv og et middel, for når folk er i skikkelig arbeid så løser det ofte mange andre problemer man kan ha. Som økonomiske problemer, som integreringsproblemer, som språk, forståelse av egenverdi og behovet for å føle seg nyttig. Så jeg er kategorisk imot nedvurdering av arbeid som en god ting.

Jennie Johnsen forteller til TA at hun har gått på en smell, både privat og i politikken. Slik skal vi ha respekt for. Jeg har i alle fall stor sans for at vi har folkevalgte, som har ulike erfaringer fra livet, slik det er. Og jeg tror vi trenger politikere, som også kan ha gått på en smell. Derfor ønsker jeg Jennie hjertelig tilbake i politikken.

Men som sagt, ikke ved å rakke ned på arbeid. For mange av oss har det vært nettopp arbeid som har vært veien ut av en mye mer traurig tilværelse. Og for mange andre er det mangel på arbeid som skiller dem fra et fullverdig liv.

Folk som vil jobbe, men ikke får jobb, har det ofte vondt. Man føler at det ikke er bruk for en. Hele vår velstand i Norge bygger på at folk flest har sett på arbeid som både en god og nødvendig del av livet.

Men – igjen, Jennie: Velkommen tilbake. Det vil bli spennende å følge deg.

Artikkeltags