Tinns første småkraftverk

ANBEFALER: - Vi anbefaler også andre å satse på småkraftverk som dette. Det har vært mye jobb, men det har vært verdt det, sier to av eierne, Olav Myrehaug og Sigmund Røysland.

ANBEFALER: - Vi anbefaler også andre å satse på småkraftverk som dette. Det har vært mye jobb, men det har vært verdt det, sier to av eierne, Olav Myrehaug og Sigmund Røysland. Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

I dag blir Tinn kommune sitt første private småkraftverk offisielt åpnet. Navnet er Tinnkraft. 30 øre i strømpris betyr 2,1 millioner i inntekter i året.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Kraftverket har riktignok vært mer eller mindre i drift helt siden i slutten av mai, men i dag klipper ordfører Erik Haatvedt snora og åpner turbinene rent formelt. Bak Tinnkraft står Olav Myrehaug og brødrene Sigmund og Olav Tov Røysland. De tre kontrollerer fallrettighetene i elva Gjøyst. Myrehaug eier 50 prosent, og brødrene Røysland 40 og 10 prosent hver.

50 MULIGHETER

Tinnkraft er det første småkraftverket som er bygd i Tinn og er basert på et lokalt initiativ. Finansieringen er gjort med lokal kapital gjennom Tinn Sparebank. Arbeidet er stort sett gjort av lokale entreprenører.

En oversikt NVE har laget viser at det i dag er rundt 50 elver i Tinn som kan utnyttes på denne måten. Det er det også politisk vilje til å være med på. Kommunestyret i Tinn har vedtatt en strategiplan for landbruk og naturforvaltning 2007-2011. Der står det at kommunen vil «legge forholdene til rette for at det er politisk og byråkratisk velvilje for å stimulere til bygging av elvekraftverk der dette kan gi positive bidrag til både utbygger og lokalsamfunn».

STRØMPRIS BESTEMMER

Utbyggingen av Tinnkraft har kostet nesten 20 millioner kroner. Middelverdien på årsproduksjonen er beregnet til å bli sju GWh - nok til å forsyne cirka 350 husstander med strøm. Hele kraftproduksjonen skal for øvrig legges ut på nettet for salg på det åpne markedet.

Selve kraftstasjonen ligger i elva Gjøyst - omtrent to kilometer fra Atrå kyrkje.

- Er det økonomi i dette?

- Vel, det er vel som noen sier, at vi bygger dette for våre etterkommere, men ved normal drift kan det hende vi kan ta ut et lite utbytte innen fem til 10 år. Det er helt avhengig av strømprisen, sier Sigmund Røysland.

KOMMUNAL VELVILJE

Ideen med å bygge et kraftverk begynte i 1998 - via et prosjekt til Vest-Telemark Næringsutvikling.

- Det ble gjort en utredning og Norolf Henriksen har vært en del av prosjektet hele tiden, sier Myrehaug.

På spørsmål om hvordan den kommunale støtte har vært, er svaret null på den økonomiske siden, men Myrehaug og Røysland er likevel svært godt fornøyd med Tinn kommune.

- Vi er blitt møtt med både politisk og byråkratisk velvilje. Uten den hadde det ikke gått, sier Røysland.

2,1 MILL I ÅRET

Fra dammen til turbinene går det et 805 meter langt rør med en dimensjon på 1,4 meter. Fallhøyden er 58 meter. Tinnkraft skal forholde seg til en minstevannføring og når denne nås - stopper automatisk turbinene i småkraftverket. Eierne kan stenge, åpne og endre innstillinger via pc eller mobil. Minstevannsføringen er 240 liter vann i sekundet. Badeplassen ved Røyslandbergo og svabergene langs elva er ikke blitt berørt av utbyggingen. Tinnkraft har inngått en avtale med Skagerrak Kraft om å kjøpe kraften deres.

At det på sikt blir penger av kraft er sikkert. Et kjapt regnestykke viser at med en pris på 30 øre/kWh - vil Tinnkraft tjene 2,1 millioner kroner i løpet av ett år - hvis produksjonen er sju GWh i året.

Artikkeltags