Halvparten velger kremasjon fremfor begravelse

Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

TINN: Mens 29 prosent av de døde i Skien ble kremert i fjor, var andelen 50 prosent i Tinn. Kremasjon eller kistebegravelse skiller fortsatt by og bygd. Det er byfolk som er årsaken til at landets minste krematorium ble oppført på Rjukan i 1954.

DEL

I industriens vugge på Rjukan, har den høye andelen kremasjoner alltid skilt seg ut på statistikkene fra utkantstrøk.

– At vi fortsatt har høyere andel enn Skien, er rart siden Skien har vært en by så lenge, sier arbeidsleder for kirkegårdsdriften i Tinn kommune, Christian Skårdal.

Da Norsk Hydro etablerte industrieventyret på Rjukan, økte innbyggertallet fra rundt 300 til 10 000. Byfolk strømmet til dalstrøket og tok med seg tradisjonen med kremasjoner. I 1954 åpnet Rjukan krematorium.

– Kremasjoner var et byfenomen. Det er det fortsatt. Det kommer litt flere fra bygdene, men fortsatt velger 95 prosent kistebegravelse.

VAKKER URNELUND

– Nærhet til krematoriet og den fine urnelunden vi har ved siden av, gjør også at flere velger kremasjon på Rjukan. Urnelunden omtales som vakker og verdig. Mange ønsker å ligge der, sier Skårdal.

For innbyggere i Tinn koster kremasjon 2500 kroner. For innbyggere fra andre kommuner, er prisen 3500.

– Jeg har aldri i mine 30 år i bransjen, opplevd at noen velger kistebegravelse fordi kremasjon koster mer, sier daglig leder Tore Varnes i Rjukan begravelsesbyrå.

– Så fort du kommer ut av Rjukan sentrum, er kistebegravelse mest vanlig. Det har med tradisjon å gjøre.

LITE KJENNSKAP

I Skien krematorium er kremasjon gratis for kommunens innbyggere, mens det koster 5130 kroner for bosatte utenfor kommunen.

– I fjor var andelen kremasjoner 29 prosent. Av 507 dødsfall valgte 145 kremasjon. Andelen har økt jevnt fra 20 prosent i 2010, opplyser kirkeverge Jorunn Fliid i Skien.

– At ikke flere velger kremasjon, er nok litt tradisjonsbundet og at folk ikke vet så mye om kremasjon. Vi legger ingen føringer for hva folk skal velge. Det blir helt feil, mener hun.

- ER AVGJORT

– Valg av kremasjon har sammensatt årsak, men viktigst er familietradisjonene, sier daglig leder i Kragerø og Drangedal begravelsesbyrå, Øyvind Barland.

– Avdødes ønske, praktiske og økonomiske årsaker spiller også inn. Kommunale avgifter for kiste med personer, som ikke er bosatt i kommunen, kan mange steder koste fra 10 000 til 20.000, sier Barland. Noen gravsteder er også kun egnet for urner.

– Kistegrav er den kristne tradisjonen, mens kremasjon var hedensk. Fra 1894 mente norske biskoper at kremasjoner ikke kom i konflikt med kirkens lære om legemets oppstandelse. Det som er igjen etter noen år, er uansett nesten likt, forklarer Barland, som presiserer at det er tradisjon, og ikke religion, som styrer valget mellom urne og kiste.

BY OG BYGD

Barland ser klare forskjeller fra de to kommunene han dekker.

– De fleste 24 bisettelsene i Kragerø i fjor, skjedde i kapellet. Det er sjelden vi har bisettelser i kirker utenfor sentrum. I Drangedal utgjør kistebegravelser flertallet. Der var det tre kremasjoner av 48 gravferder i fjor, sier Barland, som ser at flere velger kistebegravelse når barn er involvert i sorgen.

– Å følge kisten til graven samme dag, har en pedagogisk effekt.

ØNSKER URNELUND PÅ ALLE KIRKEGÅRDER

– Det er ikke sikkert at det i fremtiden blir mulig med kistenedleggelse på stedet man sokner til. Derfor ønsker vi at alle skal ha urnelund som alternativ, sier Knut Einar Aas (Ap).

Teknisk hovedutvalg luftet tanken om å ha urnelunder på alle kirkegårdene i kommunen under et møte i januar. Nå jobbes det videre med saken i kommunen.

– Dette ble aktualisert da vi ikke fikk lov til å utvide kirkegården på Gjerpen. Da må vi finne et alternativ til dette, sier Aas, som leder utvalget.

PLASSMANGEL

På grunn av plassmangel kan de som ønsker kistenedleggelse i fremtiden bli henvist til for eksempel Solum eller kirkegårder lenger unna der man har bodd. Men urnelunder skal være i nærheten.

– Vi ønsker at folk skal skal kunne ha et sted i nærheten der man kan legge ned blomster og tenne lys. Nå er det mulig å sette ned urner på alle kirkegårder, men det kunne vært ålreit å få til tilrettelagte urnelunder som på Rjukan, påpeker Aas.

Kommunen har plikt til å tilby kistenedleggelse i henhold til gravferdsloven. Men:

– Jeg tror at urnenedleggelse vil bli måten vi stort sett kommer til å gravlegge på i fremtiden. Men det er mange syn på det. Dette handler mye om tradisjon. Vi må bruke litt tid på dette. Jeg tror vi blant annet må starte prosessen med urnelund på Gulset, som ikke har noen kirkegård i dag, sier Aas.

Artikkeltags