Gå til sidens hovedinnhold

Endelig svar fra Sylvia Brustad

Artikkelen er over 13 år gammel

Etter fem dager med taushet kom det i går svar fra helseminister Sylvia Brustad på de spørsmålene TA gjerne ville ha svar på.

Brustad ringte i går til TAs redaksjon, men hun hadde bare 15 minutter til rådighet. Etter drøyt 20 minutter måtte hun avbryte intervjuet fordi hun hadde et annet oppdrag.

Dette er spørsmålene, og svarene fra Brustad:

MANDAT

* Hvem er det som har kommet med mandatet som ligger til grunn for grunnlagsdokumentene Sintef Helse har utarbeidet og var ministeren klar over omfanget av det som planlegges?

- Min rolle og regjeringens oppdrag etter sammenslåingen av Helse sør og Helse øst til Helse Sørøst er å sørge for en samordning med sykehusene med bedre kvalitet og bedre utnyttelse av ressursene. Vi hadde for mange spesialister samlet i Oslo som gjorde det samme. Det var nødvendig å få spesialistene ut av Oslo til flere sykehus rundt i landet. Helse Sørøst skal gjøre behandlingen ved at flere pasienter behandles utenfor Oslo. Det er det Helse Sørøst har ansvaret for, men det er departementet og Stortinget som har gjort vedtaket. Men det er Helse Sørøst som har gitt mandatet.

GOD PROSESS

- Hvordan Helse Sørøst organiserer den prosessen legger ikke jeg meg oppi. Jeg skal sørge for at det blir en god prosess og følger den veldig tett. Dette er en stor omorganisering som får følger for mange pasienter og mange ansatte.

Helse Sørøst skal ha et styremøte 19. juni på bakgrunn av et høringsnotat. Deretter blir saken sendt ut på høring fra juni til september. I oktober skal saken sluttbehandles.

- Det var et forslag om å slå sammen Telemark og Vestfold til ett sykehusområde. Det blir det ikke noe av. Det har kommet sterke protester fra stortingspolitikerne fra Telemark og fra lokalpolitikerne i flere kommuner til denne saken, så det nytter å si ifra.

FULLE AV FEIL

* Fagfolk som har gjennomgått de to underlagsrapportene sier de er fulle av faktiske feil. Likevel er det disse tallene som legges til grunn i det videre arbeidet. Vil ministeren ta grep for å stoppe hovedstadsprosessen til man er enig om realitetsgrunnlaget? Hvis ikke - hvorfor ikke?

- Nei, jeg vil ikke legge meg opp i hovedstadsprosessen. Det er ulike meninger om den, det er alltid ulike meninger i et demokrati. Det er mange ting som skal legges i potten. Når det endelige vedtaket skal gjøres er det viktig at det blir et godt og riktig vedtak.

- Prosessen skal ut på en bred høring. Jeg vil som sagt vente til sluttdokumentet foreligger i oktober for å se hvilke følger det vil få.

TROSSER REGJERINGEN

* Hva synes statsråden om at helsebyråkrater stadig foreslår tiltak som åpenlyst trosser regjeringens samarbeidsavtale, kjent som Soria Moria II?

- Jeg oppfatter det ikke slik. Jeg synes vi har et lojalt embetsverk. Vi er i en fase nå hvor det er mange baller i lufta. Det endelige vedtaket er ikke gjort og dette er heller ikke tallfestet, men jeg skal passe på at prosessen blir gjort. Det som står fast er at lokalsykehusene skal bestå.

LYKKELITEN

- Men det står i Soria Moria at det skal være nærhet til fødetilbud, samtidig har styret i Helse Sørøst vedtatt å nedlegge Lykkeliten på Rjukan?

- Det er mange steder hvor det er lengre avstander til nærmeste fødetilbud enn på Rjukan. Rundt 70 prosent av kvinnene velger å føde ved et annet sykehus enn der de naturlig tilhører, enten fordi de må eller fordi de selv vil. Det som er viktig er at det er kvalitet i tilbudet enten en føder her eller der.

- Jeg skal ha et møte med Tinn kommune, helseforetaket og de berørte jordmorforeningene i Telemark om denne saken i løpet av kort tid. Det er viktig at vi finner fram til et fødetilbud med god kvalitet.

MANGLER OPPSLUTNING

* Hva synes Brustad om at helseregionene - og foretakene - bruker tid og penger på å jobbe med endringer som de må vite ikke har politisk oppslutning?

- Det er ingen vits å arbeide med saker som ikke har politisk støtte i regjeringen. Det har vært noen få slike saker, men de har vært tatt ned ganske fort. De aller fleste saker som det arbeides med er i tråd med regjeringens politikk.

NY DEBATT OM EIERFORM

* Trenger vi en ny debatt i Norge om den statlige eierskapsformen, eller mener statsråden at de folkevalgte fremdeles har kontrollen over omorganiseringene som skjer?

- Det å drive med helsepolitikk er krevende jobber. Vi har mange dyktige medarbeidere som arbeider i helseforetakene som fortjener ros og anerkjennelse. Det er et av virkemidlene for å oppnå de mål som er trukket opp av de demokratiske organene i regjeringen og Stortinget. Vi vil ikke forandre eierformen, men vi tar gjerne debatten.

- Statlig eierform har gitt gode resultater, og her vil jeg trekke fram to eksempler. Det ene er operasjon av brystkreft som nå gjøres på færre steder enn før. Det andre er eggstokkoperasjoner som også gjøres på færre steder. Det betyr sentralisert ekspertise for alvorlige sykdommer, men med bedre resultatet ved at flere lever lenger. Dette er lettere å få til med èn eier enn om 19 fylkeskommuner skulle eie sykehusene. Reformen må hele tida forbedres. Det er ting som kan gjøres bedre. Alt er ikke perfekt.

ANSVAR TIL KOMMUNENE

* Ifølge grunnlagsdokumentene vil mye av ansvaret overlates til kommuner som verken har penger eller egnede lokaler til å behandle alvorlig syke pasienter. Var ikke hele poenget med reformen at staten skulle ha det økonomiske ansvaret?

- Det er noe av det som er viktig å få til en bedre samordning mellom sykehusene og kommunene. Det er viktig å hindre at flere blir sendt hjem til et tomt hus og at vi får færre svingdørspasienter. Der jobber vi sammen med kommunaldepartementet.

- Vi har gjort noe i år for å få til en bedre samordning med et nytt tilskudd som kommunene kan søke om for å få flere korttidsopphold ved sykehjemmene. Det er viktig at det er kontaktpersoner på sykehusene og på hvert enkelt sykehjem.

GOD NOK INFORMASJON

* Mener helseministeren at informasjonen til de kommunalt folkevalgte og de som har valgt dem har vært bra nok i det som kalles hovedstadsprosessen?

- Det har jeg ikke forutsetninger for å si noe om. Det jeg vet at er at det skal være gode prosesser hele veien, og det nytter med gode og konstruktive innspill. Det er de signalene jeg vil gi.

FORSKJELLSBEHANDLING

* Du stiller ofte opp for NRK og TV2. Men vi får aldri snakke med deg. Det virker som om du bevisst forskjellsbehandler riksmedier og lokalaviser som TA. Stemmer det?

- Nei. Det har vært en del misforståelser, og litt uklart om det var Helse Sørøst eller jeg som skulle svare. Da saken om Lykkeliten ble behandlet sto jeg til disposisjon. Jeg gir mange intervjuer til både lokalmedier og riksmedier, og jeg strekker meg langt. Det er ikke noe ønske eller bevisst valg å ikke snakke med de lokale mediene. Ta gjerne kontakt igjen, sier Brustad før hun må gå for å være med på en offisiell åpning.