- Det er ikke så lett å glemme

LIKER DATA: 23-åringen bruker en del av fritiden sin på dataspill og sosiale medier.

LIKER DATA: 23-åringen bruker en del av fritiden sin på dataspill og sosiale medier. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

- Jeg blir minnet på det som skjedde hver gang jeg bruker hendene. Det er ikke så lett å glemme, men livet må gå videre.

DEL

Det er 23-åringen som fikk hjertestans etter en pågripelse i Bø 31. mai i 2010 som sier dette. Livet hans er totalt forandret etter arrestasjonen for et drøyt år siden.

Denne uken ble politimannen som holdt ham i mageleie dømt for grov uforstand i tjenesten og legemsfornærmelse. Han fikk 30 dagers betinget fengsel. 23-åringen ble hjerneskadet for livet.

BOR HOS MOR

TA har møtt 23-åringen hjemme hos sin mor, der han nå bor. På papiret er han 31 prosent invalid. I virkeligheten er livet snudd opp ned. Da han våknet på sykehuset klarte han ikke å gå på egne bein på flere dager.

Legene har sagt til ham at ting kan bli bedre. Han må bare trene og vente. Høyresiden - spesielt høyrehanda - er delvis lammet og han har problemer med å gå ordentlig. Han synes ikke det er så lett å finne de rette ordene heller. Det er en svært stille 23-åring som sitter i sofaen foran oss. Likevel er han ikke spesielt bitter.

HAR EN DRØM

- I dag går jeg på Voksenopplæringen tre ganger i uka. Jeg lærer å trene hjernen min. Jeg trener også andre ting. Musklene mine er blitt stive og koordinasjonen er dårlig, sier han.

23-åringens første mål er nå å fullføre videregående skole. I mai hadde han eksamen i historie. Det gikk helt fint. Neste gang er det norsk. Han har en drøm i det fjerne.

- Kanskje kan jeg utdanne meg til sivilingeniør. Det er i hvert fall et mål, sier han.

Han vet at det kan bli vanskelig å fullføre en lang utdannelse, men sier det som det er.

- Helt siden dette skjedde har jeg bare prøvd å bli bedre og bedre. Helt fra den dagen jeg våknet. Jeg skal uansett prøve.

En vanlig dag i 23-åringens liv nå er trening, pluss litt tv-titting og dataspilling på kvelden. I blant treffer han venner.

- Stort mer enn det er det ikke, sier han.

SITT Å STRI MED

23-åringen husker ingenting av selve hendelsesforløpet. Han har heller ingen erindringer fra dagene før eller etter han sloss med politiet.

- Er du bitter på politimannen?

- Innimellom er jeg det, men ikke veldig. Det er ikke noe jeg går rundt og tenker på til daglig. Akkurat nå rundt rettssaken har det vært litt ekstra styr, men det går greit.

Legene har sagt til 23-åringen at 90 prosent av forbedringene han kan vente seg vil komme innen to år etter han fikk hjertestans på en plen i Bø. Han håper resultatene vil bedre seg. Han har ett år å gå på.

KARAKTERISTIKKER

- De to første månedene med trening gikk veldig bra. Da gikk det fremover. Etter det har det gått senere og senere, men legene åpner for noen forbedringer også lenger frem i tid, sier han optimistisk.

Om selve dommen sier han lite.

- Jeg er glad retten la vekt på politimannens forklaring. Han hadde fått opplæring og visste at det han gjorde ikke var noe man lærte på Politihøyskolen, sier hans mor.

Hun likte dårlig karakteristikkene som flere politimenn kom med rundt hennes sønns oppførsel.

- Kanskje noen har en litt begrenset forståelse for enkelte deler av utøvelsen av yrket sitt når de uttalte seg som de gjorde. Jeg synes det norske politiet gjør en kjempejobb, men noen brukte en del dårlige ord og uttrykk under rettssaken, sier hun.

VAR IKKE LIVSTRUENDE

Moren snakker varmt om norsk politi generelt og har ingen problemer med å se at de må beskytte både seg selv og arrestanter.

- Jeg skjønner at det kan være vanskelig å takle alle situasjoner, men det som skjedde i Bø var ikke livstruende for politiet og det hadde ikke vært nødvendig med denne graden av maktbruk, sier hun.

Hun mener det var alternative måter å løse situasjonen på, men bærer ikke et stort nag overfor politimannen som nå er dømt.

- Han har sikkert sitt å stri med, sier hun.

TA spør hva 23-åringen mener om at polititjenestemennene selv sier de ikke ødela et liv denne kvelden, men at de reddet et.

- Han ene tok knekken på meg, han andre reddet meg, sier han.

Med bestemt stemme.

ERSTATNING

Politimannen anket dommen på stedet og går anken gjennom et kjæremål, blir det ny rettssak i Agder lagmannsrett.

- Jeg gruer meg litt til det, sier 23-åringen.

Han fulgte ikke rettssaken i tingretten og har ikke tenkt å følge en eventuell lagmannsrett heller.

- Jeg vil bare vente på svaret, sier han.

På spørsmål om han vil gå til sivilt søksmål mot politimannen - som tingrettsdommen anbefaler - svarer mor at de ikke har tenkt så langt enda.

- Sønnen min trenger å få livet sitt på beina igjen. Erstatning vil nok bli aktuelt senere, han trenger jo en del treningsutstyr og slikt, sier hun.

OM 10 ÅR

- Hvor ser du deg selv om 10 år?

- Fysisk er jeg nok fremdeles på grensen. Jeg håper jeg har en jobb jeg klarer med denne skaden. Så håper jeg å skaffe meg et eget sted å bo, sier 23-åringen.

Han smiler når han sier det.

- Livet må gå videre, gjentar han.

«Han ene tok knekken på meg, han andre reddet meg»

Artikkeltags