– At jeg gir ut en bok i året er vel ikke noe som kommer til å fortsette i all evighet, men det har blitt litt fint med denne syklusen, sier han og røper at han egentlig hadde startet å skrive på en annen bok.
– Jeg hadde begynt så skrive på en annen roman som jeg ikke fikk til. Jeg ble så lei og frustrert at jeg begynte med å skrive ned upretensiøse, korte tekster om blant annet fugler. Etter hvert synes jeg det ble for galt å bare legge disse bort, forteller han.
Dermed var han i gang med historien i boken «Nattsang» som det tok rundt ni måneder å skrive ferdig.
Skog og fugl
Vidar Sundstøl har vokst opp i skogskommunen Drangedal og naturen og friluftsliv har alltid vært en viktig del av livet hans.
I «Nattsang» forsøker faren og dele fugleinteressen med sønnen. Selv har Sundstøl vært interessert i fugler siden 12-13-årsalderen og innrømmer gjerne at han fremdeles er ute og kikker etter nye arter. Boken er spekket med fugleobservasjoner og man trenger ikke være fugleinteressert for å ha glede over disse.
– Fugleinteressen har jeg alltid hatt og så hadde jeg en far og sønn-historie der jeg trekker inn skjørheten og usikkerheten gutten føler etter at foreldrene har skilt seg. Faren må jobbe med holde ting på plass og sørge for å ikke slippe taket. Den samme skjørheten og usikkerheten finner man igjen i naturen.
- Sorgen og tapsfølelsen er et ekko av min egen
– Ikke bra for naturen
I romanen kan man ane en tristhet over at naturen er under press og en følelse av tap – tema som også gikk igjen i den forrige boken «En hellig lund».
– Jeg fyller jo 60 år i år og har ferdes i de samme områdene i en årrekke. Jeg ser jo at naturen bygges ned, bilveier og skogsveier bygges fram til stadig nye hyttefelt. Det er fint at folk kommer seg ut. Det er bra for oss, men ikke nødvendigvis bra for naturen, reflekterer han.
Sundstøl medgir at det å skrive om naturen interesser ham veldig.
– Det er et presserende tema i samtiden, og det er vanskelig å bli ferdig med temaet. Dersom jeg kan få leserne til se naturen med et nytt blikk og bidra til at de får et nytt syn på den gjennom mitt bildespråk er jeg fornøyd, og presiserer:
– De fleste av oss våkner med et automatisert blikk på verden rundt oss. Jeg forsøker å skrive om natur og fugler slik at leseren kan få øye på verden rundt seg på ny. Det er en skjønnlitterær metode som går igjen overalt i boka.
Kjent tegning utgangspunkt i Vidar Sundstøls nye roman: – Den skiller seg ut ved det mørke den har i seg
Trilogier
Vidar Sundstøl er mest kjent for Minnesota-trilogien «Drømmenes land», «De døde» og «Ravnene» om den norskættede politimannen Lance Hansen, som resulterte i en Rivertonpris og stort salg. Han debuterte med kortromanen «Kommandolinjer» i 2005. og også de tre siste bøkene, kall de gjerne en trilogi, er korte fortellinger.
– Jeg merker fort hvor mye ideen, historien eller stoffet har i seg. Jeg vet sånn noenlunde hvor lang fortellingen blir når jeg begynner å skrive. At de siste fortellingene er korte er egentlig bare litt tilfeldig.
Selv om bokas offisielle lansering ikke er før 21. januar, på Akademika i Bø, er lanseringen allerede i full gang i form av intervjurunder.
– Hos Akademika i Bø signerer jeg bøker og skal bokbades. Det har blitt en tradisjon.
Og en ny roman er han allerede i gang med.
– Jeg skriver så ofte jeg kan, enten om det er hjemme eller andre steder. Jeg liker å jobbe jevnt og trutt. Det blir bøker av det.
