På ti år har øya blitt et kraftsentrum

KREATIVE: Kunnskapsverkstedet inneholder 80 bedrifter innenfor forskjellige bransjer. De forteller om store fordeler ved å være samlokalisert på øya. F.v: Torkild Follaug (IKT Telemark), Arezoo Bandei (Sunde data AS). Metere Franz (Tekstforfatter og oversetter), Ragnvald Johansen (Red Turbine 3D-animasjon), Espen Fjeldberg (24 Seven Office), Christoffer Huun (Vedal prosjekt), Geir Teksten (Norkjemi AS), Benjamin Selmer (Aplia AS - webutvikling), Tom Bergkåsa (Ez systems AS), Agnethe Bergsaker (Bouvet), Allan Finden (Bouvet) og Jorunn Kjær (Skien næringsforening).

KREATIVE: Kunnskapsverkstedet inneholder 80 bedrifter innenfor forskjellige bransjer. De forteller om store fordeler ved å være samlokalisert på øya. F.v: Torkild Follaug (IKT Telemark), Arezoo Bandei (Sunde data AS). Metere Franz (Tekstforfatter og oversetter), Ragnvald Johansen (Red Turbine 3D-animasjon), Espen Fjeldberg (24 Seven Office), Christoffer Huun (Vedal prosjekt), Geir Teksten (Norkjemi AS), Benjamin Selmer (Aplia AS - webutvikling), Tom Bergkåsa (Ez systems AS), Agnethe Bergsaker (Bouvet), Allan Finden (Bouvet) og Jorunn Kjær (Skien næringsforening). Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

SKIEN: På under ti år har Klosterøya vært gjennom et hamskifte av dimensjoner. Skiens industriøy har blitt et kraftsentrum for kreativ industri. Nå har over 400 sitt daglige virke på øya, flere enn da Union la ned.

DEL

Det vokser og gror på Klosterøya. For ti år siden var det papir som ble produsert her, nå er det ideer, teknologisk utvikling og hjernekraft som er drivkraften.

Etter nedleggelsen av Union sto Skien foran et historisk valg, et strategisk valg for hvor hvilken retning man ville gå. Industrikapittelet ble avsluttet, og et nytt kapittel påbegynt. Og den historien skrives fortsatt.

Borte for godt

Sinne og sorg. Maktesløshet. Det var følelsene som var i sving blant de ansatte på Union da de en oktoberdag i 2005 fikk beskjed om at papirfabrikken på Klosterøya skulle legges ned. Mange av dem hadde tilbrakt hele arbeidslivet sitt her.

De mistet sitt livsverk, og Skien mistet en hjørnesteinsbedrift. Hele byen støttet opp om sin største arbeidsplass, og bekymringen var stor både blant politikere og vanlige folk for hva dette ville bety for Skien.

Ville det bli en katastrofe for de over 350 ansatte, mange av dem ufaglærte, for underleverandørene og for kommunen? Det som var en tragedie for industribyen Skien, skulle i løpet av de neste ti årene bli snudd til mulighet og optimisme.

Krise og muligheter

Etter rekordåret 2000, da Union og Norske Skog gikk med store overskudd, hadde det gått jevnt nedover. Papirprisene begynte å falle, og kom seg ikke opp igjen. Etterspørselen sank, og det ble klart at dette var noe mer alvorlig enn svingninger i markedet. Så kom beslutningen som lyn fra klar himmel.

Kommandoen fra lokalsamfunnet var klar: Norske Skog måtte rydde opp etter seg og legge til rette for nytt liv på Klosterøya.

Mens krisestemningen lå tykk over Skien – kort tid etter beslutningen – ble Norske skog-toppene Jan Terje Olsen og Christian Rynning-Tønnesen valgt ut til å peke ut en ny vei for Klosterøya. De skulle lede gruppa som arbeidet med den strategiske planen «Klosterøya – Nye muligheter, som skulle stake ut kursen for Klosterøya slik vi kjenner den i dag.

Ingen industriruin

– Vi fikk et oppdrag og noen kroner. Vi satt oss ned og begynte å planlegge: Hva gjør vi nå? forteller Jan Terje Olsen.

De begynte arbeidet ved årsskiftet, og fabrikken skulle stenge allerede i mars 2006.

– Det var fiendtlig stemning og masse bråk. I realiteten var det krig, masse følelser, og en traumatisk periode for Norske Skog. Dessuten hadde vi dårlig tid på oss. Men vi måtte finne på noe lurt. Det ble to løsninger: For det første måtte vi hjelpe de ansatte over i ny jobb. Og for det andre skulle vi ikke etterlate Klosterøya som en industriruin. Vi skulle legge til rette for at det ble en del av byen Skien, minnes Olsen.

Slik gikk de i gang, en gruppe bestående av de to Norske Skog-toppene, ordføreren, tillitsvalgte, fylkesordføreren og Innovasjon Norge.

– Vi besluttet å forlate industrisporet. Vi så at de byene som utvikler seg positivt, er de som appellerer til mennesker. Vi bestemte at det var retningen som denne øya skulle ta, forteller Olsen.

Rive ned og bygge opp

Det som skjedde siden, er historie. Norske Skog sto ved løftet om å rydde opp og legge til rette for ny drift. De rev ned og bygget opp. Bygninger ble bygget om slik at virksomheter kunne etablerere seg her.

Kunnskapsverkstedet så dagens lys, et bygg som har utviklet seg i å huse fremgangsrike IT-bedrifter med en rik teknologisk kompetanse. Eventyrfabrikken lokaliserte seg her, og det kom et nytt bryggeri nede på brygga.

Samtidig kom planene i gang for et boligområde på vestfronten, der byggetrinn to settes i gang over sommeren 2015.

Senere har øya fått en rekke nye virksomheter og kulturinstitusjoner. Teater Ibsen flyttet hit, og øya fikk treningssenter.

Nye arbeidsplasser

Men alt er ikke på plass. Nå er det også klart at den nye Skien videregående skal bygges her. Litt etter litt fylles kvadratmeterne på øya med nytt liv og nye arbeidsplasser.

I juni 2015 er det over 400 arbeidsplasser på øya, mot 386 på tidspunktet da Union la ned. Og i motsetning til hva mange tror, er de fleste av dem «nye arbeidsplasser».

– Vi vurderer det at cirka 250 av dem er direkte nye arbeidsplasser, som følge av stimulering av fond og utvikling av bedriftene, sier Håvard Skare i Bratsberg Gruppen, som eier øya i dag.

IT-sentrum

Kunnskapsverkstedet var stedet der det begynte.

– Det første vi gikk i gang med var Kunnskapsverkstedet. Det skulle vi gjøre spektakulært. Vi skar ut åpninger i betongveggene, bygget en ny etasje og dekorerte med elementer fra industrihistorien. Visjonen var å gå fra industrikompetanse til kompetanseindustri. Det viktige var å få aktivitet i gang, sier Olsen.

Resultatet er et bygg som i dag beriker Skien med en bred flora av kompetansebedrifter. Ez systems og Acona flyttet inn, og de ble etterfulgt av konsulentselskapet Bouvet og Aplia. Andre kom også til, eller etablerte seg med støtte fra Klosterøyafondet og Skiensfondet.

Det dannet seg etter hvert et miljø som innså at de kunne jobbe sammen i et fellesskap, skape et navn, og dermed nå lenger ut i verden.

Naboer

IKT Telemark, som tidligere het IKT Grenland, er hjelpeapparatet til IT-næringen i Telemark. De var tidlig på plass på Kunnskapsverkstedet.

– Umiddelbart etter at styret i Norske Skog vendte tommelen ned, var vi med og bidro i prosessen «Klosterøya – Nye muligheter». I den situasjonen var det mange av medlemsbedriftene våre som hadde vokst ut av lokalene sine og ville flytte. Mange satt spredt, hver for seg. De ønsket å utnytte verdien av naboskap og kompetanse. Det skaper en viktig effekt, sier Torkild Follaug leder av IKT Telemark.

I samme bygg som bedriftene holder Etablererkontoret, Vekst i Grenland og Innovasjon Norge til. De sitter nå tett på bedriftene de skal serve og jobbe sammen med. Det gir store fordeler, mener bedriftene.

Ektefødt barn

– Vi har vært på øya helt siden starten, midt i byggekaoset. Vi oppsto med hjelp av Klosterøya-fondet, så man kan si at vi er et ektefødt barn av Klosterøya, sier Benjamin Selmer i Aplia. Webutviklingsselskapet har utviklet seg til å ha 12 ansatte, og omsetningen øker jevnt år for år.

– Det er ikke så lett å måle synergieffekter, men jeg har inntrykk av at det er et pluss. Ute i markedet er det prestisje i å være tilknyttet Klosterøya-miljøet, og folk kjenner til det. Vi har dessuten prosjekter hvor vi samarbeider med naboene her. Den kombinasjonen av bedrifter er vinnende, og det fungerer fordi man kjenner hverandre, sier Selmer.

– Jeg har opplevd at det har oppstått oppdrag i kantina vi deler. Plutselig har man kommet i kontakt med andre som har akkurat det man trenger, forteller Ragnvald Johansen, som jobber i Red Turbine, et selskap som driver med 3D-animasjon.

Større enn summen

På Kunnskapsverkstedet finner man også «samboerskapet», et kontorfellesskap av cirka 20 ulike enmannsbedrifter som sitter i samme landskap. Det er mye mer inspirerende enn å sitte for seg selv, mener Merete Franz, som jobber som tekstforfatter og oversetter.

– Det er en fantastisk mulighet å ha kontor her. Det er et kjempemiljø, sier Geir Teksten i NorKjemi, som driver med legionella-kontroll i Telemark.

– For meg som tilflytter er det veldig utviklende å jobbe her. Man får raskt et sosialt nettverk, og det er viktig, sier Christoffer Huun i Vedal, et selskap som driver med prosjekt- og byggeledelse.

Sammen blir bedriftene større enn summen av delene, mener Follaug i IKT Telemark.

– Ved å være en del av dette miljøet når man lenger enn det bedrifter ville gjort hver for seg. Det gir en attraksjonskraft, mener han.

Ringen sluttes

Jan Terje Olsen har beholdt et kontor på Klosterøya selv om han for lengst har sluttet i Norske Skog og er ute av utviklingsselskapet Klosterøya AS. Som en av arkitektene bak hamskiftet, har han et sterkt bånd til øya.

– Det å ha fått være med på å gjøre øya om fra fabrikk til en del av byen, skaper noen følelser som sitter i deg så lenge jeg kommer til å være aktiv. Det er klart jeg er stolt, sier Olsen.

I hans øyne er ringen sluttet når Klosterøya har gått fra å være et arnested og sentrum for industri, til å bli et kraftsentrum for kunnskap, kompetanse og kreativitet. Følelsen har sitter igjen med når han ser tilbake på hvordan det har blitt, beskriver han slik:

– Vi traff jaggu blink.

Artikkeltags