Gå til sidens hovedinnhold

Nesten ingen nye kysthytter

Artikkelen er over 6 år gammel

KRAGERØ: I løpet av de siste ti årene har det kun blitt 33 flere fritidsboliger i Kragerø. Til sammenlikning har antallet hytter i Vinje økt med nesten 1500 i samme periode. Håndverk- og industriforeningen i Kragerø er bekymret over hyttestoppen.

Det er i en oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at forskjellen i antall nye fritidsboliger kommer fram.

Ved inngangen til 2006 var det 3336 fritidsboliger i Kragerø. Ti år senere er antallet 3369, en økning på 33 fritidsboliger.

Vinje kommune har hatt den største økningen i antall hytter i perioden. Ved inngangen til 2015 var det 4720 fritidsboliger i fjellkommunen, en økning på 1474 i løpet av de siste ti årene.

Andre telemarkskommuner med stor økning i perioden er Nissedal (+643), Hjartdal (+581), Tinn (+532), Kviteseid (+366) og Drangedal (+259).

I Kragerøs nabokommune Bamble har det i tiårsperioden kommet 182 nye fritidsboliger. Endringen i antall fritidsboliger vil de fleste steder være et resultat av nybygging. Men også bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig kan forklare noe av endringen i noen av kommunene.

– SKUMMEL UTVIKLING

Leder Tor Markussen i Kragerø håndverk og industriforening mener at tallene fra SSB gir et riktig bilde av situasjonen i Kragerø.

– Det bygges nesten ingen nye hytter i Kragerø lenger. Det siste store prosjektet her i kommunen var Gulodden på Bærø. Dette er en skummel utvikling for mange av våre medlemsbedrifter, som vi diskuterer i vår forening, sier Markussen.

– Hvis man ser samlet på alle engasjementer som lokale bedrifter har i tilknytning til hytter og brukerne av disse, så er skjærgården Kragerøs største arbeidsplass, sier Markussen.

– Også vi ser at det er en grense for hvor mange flere hytter det kan bygges i Kragerø, og at det kan være en utfordring å utvikle de litt mindre attraktive områdene. Men det burde blant annet være mulig å tette til i allerede utbygde områder, sier Markussen.

RESTRIKSJONER

Han mener at restriksjonene mot bygging i hundremetersbeltet er en del av forklaringen til at nybygging av hytter i Kragerøskjærgården har stoppet opp.

– Mange av Kragerøs holmer er ikke større enn at forbudet stopper nesten all nybygging. Det er vel få som ønsker utbygging på enhver odde i skjærgården. Men det bør i større grad legges til rette for utbygging av mange enheter innenfor små, attraktive arealer, sier Markussen.

Selv om det totale antallet fritidsboliger har økt lite i Kragerø de siste årene, så betyr det ikke at det ikke bygges nye hytter i kystkommunen.

Bygningsrådet gir hvert år mange tillatelser til såkalte erstatningshytter. Det vil si at en gammel hytte rives, slik at det kan bygges en helt ny samme sted. I slike saker gis det normalt tillatelse til å sette opp en ny hytte med inntil 100 kvadratmeter bebygd areal. Vanligvis tillates det også en kjelleretasje, slik at mange av erstatningshyttene som bygges i Kragerø i dag har et bruksareal på minst 200 kvadratmeter.

Det mest spektakulære hytteprosjektet i Kragerøskjærgården de siste årene, må være milliardæren Ivar Tollefsens erstatningshytte på Tåtøy. Hytta får drøyt 1100 kvadratmeter delvis under bakkenivå. Det er ventet at byggingen vil vare i to år.