De skriver i annonsen:

«Digitaltrykker. ETN Grafisk søker en produksjonsmedarbeider til vår digitaltrykk avdeling/storformat. Den vi søker vil jobbe i team med flere andre kompetente medarbeidere. Arbeidet består i å operere diverse digitale trykkmaskiner, CTP og plottere. Kandidaten må gjerne ha et fagbrev fra grafisk, men erfaring er viktig».

«Ferdiggjøring. ETN Grafisk søker en produksjonsmedarbeider til vår ferdiggjøringsavdeling. Personen skal operere diverse maskiner for å produsere hefter, limfreste bøker etc. Det er en fordel med fagbrev, men lang erfaring betyr mest. Personen må like varierte oppgaver og til tider høyt tempo».

De er ute etter personlige egenskaper som «Selvgående med høy arbeidskapasitet» og «Positiv og liker å jobbe i team».
Hvem er ikke det?
Alt er vel og bra. De tilbyr både «Jobb i en av landets ledende grafiske bedrifter», «Et godt arbeidsmiljø preget av høy fagkompetanse», «Konkurransedyktige betingelser» og «Firmahytte».
Det å lese annonsen, er nesten som å bli satt 30-40 år tilbake i tid, da det sto slike annonser i avisene omtrent daglig.

Jeg kommer selv fra grafisk bransje. 16 år gammel begynte jeg som typograflærling i Bergmanns Boktrykkeri, Øvregaten 17, Bergen. Selv adressen er spikret i hodet mitt, 40 år etter at jeg jobbet der.
Når jeg er i byen der vest, stikker jeg nesten alltid en tur oppom Øvregaten, bare for å se jernporten inn til der jeg begynte i lære.

Jeg tok svennebrev noen uker før jeg gikk i militæret i 1984. Og hadde et muntert og frilynt svenngilde. Det var en fest som lærlingen måtte holde for alle de andre ansatte, når han hadde fått godkjent svennebrev.

Bildet er fra et annet bly-setteri, omtrent slik så de ut. Selv om det var sjelden at det var kvinner som var blysettere, den gangen.


Grafisk bransje var sentral både i Skien og i Bergen, tidligere. Det var mange som jobbet, både i «sivildelen» av bransjen og i avisene.
Men med tiden har svært mye av dette arbeidet forsvunnet.
Mye er automatisert bort, mye er eksportert bort til land med lavere kostnader og mange bedrifter er nedlagt.

Men det er et fantastisk interessant yrke. Det å lage trykksaker og det blir laget flere trykksaker, mer typografi nå enn før, er givende.
Gjennom form og farge, skrifter, typografi, fotografi og ulike virkemidler skal man kommunisere med mange mennesker. Gjør man en feil så har man kanskje gjort feilen på 10 000 eller 50 000 trykksaker.
Men gjør man noe bra, så blir også det veldig synlig.

Dessuten trenger vi arbeidsfolk som skaper, produserer, ting. Ikke bare driver med service, eller er influencere. Det er grenser for hvor mye «influence» vi ønsker oss, hvor mye påvirkning fra unge mennesker som får produkter gratis, som de promoterer, vi ønsker å bli preget av.

Allerede for 120 år siden ble Erik Tanche Nilssen etablert, i 1902. Og jeg synes det er ekstra gøy at de fortsatt driver med hovedkontor i Skien. Selv om de har lokalkontor både i Porsgrunn og Oslo.

PS:
Folkene i Erik Tanche Nilssen AS har ikke bedt meg om å skrive om dette.
Jeg skriver det ikke som en tjeneste for noen. Ikke andre enn folk som kanskje kunne tenke seg en jobb, eller en ny jobb i alle fall.
Men jeg er glad i grafisk bransje, som jeg selv vokste opp ifra jeg ble ansatt som tenåring. Og jeg synes det er gøy at det er noen som går motsatt vei av å redusere, innskrenke, sentralisere og devaluere gamle industrielle og tekniske ferdigheter. Så heia grafisk bransje, heia det som er igjen av den.

Det er neppe så dumt i en nasjon at vi kan noe selv, at vi ikke må kjøpe alt fra utlandet.