– Vi ender opp som et konstant turistmuseum

SKEPTISK: Harald Kvålen er mildt sagt skeptisk til verdensarvstatusen. – Hva skjer med næringene som er der verdensarven overtar og hva har man allerede lovet bort, spør han. Kvålen tror verdensarvstatusen er en del av en større plan for masseturisme der Norge til slutt ender opp som ett eneste stort rekreasjonssted for resten av Europa.FOTO: JARLE PEDERSEN

SKEPTISK: Harald Kvålen er mildt sagt skeptisk til verdensarvstatusen. – Hva skjer med næringene som er der verdensarven overtar og hva har man allerede lovet bort, spør han. Kvålen tror verdensarvstatusen er en del av en større plan for masseturisme der Norge til slutt ender opp som ett eneste stort rekreasjonssted for resten av Europa.FOTO: JARLE PEDERSEN

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

VINJE: Harald Kvålen mener internasjonal turisme vil presse grunneiere i verdensarven fra gård og næring. – Vi ender opp som et konstant turistmuseum, sier han.

DEL

Grunneier Kvålen har mange meninger om verdensarven og enda flere teorier om hvorfor Notodden, Tinn og Vinje har endte på verdensarvlista. Han mener at EUs store plan siden 1970-årene har vært å gjøre Norge om til et sted uten næring, men som hele Europas rekreasjonssted. Med verdensarven på plass, vil cruisebåtturistene få tilrettelagt en rundløype der de går i land i Brevik og plukkes opp i Odda. Og alle interesser imellom må vike. Kvålen mener de han kaller natur- og kulturimperialister har overtatt styringen av Norge.

Hvem arver hva?

– Jeg har lang fartstid i barnepsykiatrien og mye av det arbeidet består i å legge merke til småting som blir sagt, men som ikke gir umiddelbar mening der og da. Men, sammen med andre ting så dannes det et bilde som betyr noe, sier Kvålen. Og han har bitt seg merke i mye. Når uttrykket verdensarv dukker opp lurer han på hva det egentlig betyr.

– En arv betyr at en rettighet blir overført fra en til en annen. Hvem sine rettigheter overfører man og hvem blir de overført til? spør han.

Den store planen

Det er ikke i nærheten å være plass i denne saken til å utdype alle Kvålens teorier, men her er noen av dem i kortform. Etter at Hardangervidda ble nasjonalpark i 1981 har det pågått en langsiktig plan. Da ble rettighetene til grunneiere gjennom flere hundre år utvannet. Enkelte personer begynte å snakke sammen. Det skulle etter hvert bygges dypvannskai i Skiensfjorden og cruiseskipene ble større og større. Ved å verne vannspeilet i Møsvatn åpner man for turisme vestover mot Odda.

– Da er rundkjøringen klar, sier Kvålen.

– Så dukker det opp stadige nye påfunn langs Telemarkskanalen og opp til Dalen. Har det en sammenheng? I Norsjø snakket man om hyttebygging på vannet og Midt-Telemark næringsutvikling gikk inn for å lage saft i stedet for å selge frukt og utnytte noe av den beste jorda i landet til jordbruksformål. I stedet begynte man å selge frukt fra Europa.

Andre påfunn Kvålen mener underbygger teoriene hans er at noen har tatt i bruk gamle ferdselsårer og gjort de om til turiststeder. Han mener det finnes religiøse grunner til at noen vil verne gamle stier og steder som folk har brukt eldre tider.

Grunnlovsstridig

Kvålen ramser opp en rekke personer og organisasjoner som han gjennom tiår mener har gjort alt for å gjøre fruktbar jord og næring til vernede kulturområder. Alt fra en helleristning her og der til den Den Norske Turistforening (DNT) som bygger hytter overalt i vernede områder.

– Tidligere var DNT en ideell organisasjon, i dag er den en imperiemakt med over 400 hytter i nasjonalparker. De bedriver naturimperialisme.

Kvålen sier han har deltatt på møter der ordførere og andre har sagt at fylkesgrenser og kommunegrenser er et unødig hinder som må vekk for ikke å hindre utvikling fra Telemark til svenskegrensen. Og nå er kommunereformen her.

– Hvem står bak?

– Det må være internasjonale turistorganisasjoner. EUs ønske om ingen næring i Norge fungerer jo. Norsk Hydro, Telenor og Statkraft er nesten ute av landet i dag. Hele vernet av Hardangervidda var i sin tid et ledd i denne planen. Kvålen tror tradisjonell næring må vike for turisme om allerede ett år.

– Bra med turisme vil noen si?

– Turisme er det største miljøproblemet vi står over med sine utslipp. Turisme har en enorm ressursbruk.

– Noen vil kalle dette konspirasjonsteorier?

– Det er mye sunn overlevelse i litt paranoia. Vil beiterettigheter måtte vike slik at turisten slipper å få lort på seg? Det er grunnlovsstridig å ta næringen fra noen og gi den til andre, sier Kvålen.

Artikkeltags