Tordis vant kvikksølvkampen

Artikkelen er over 2 år gammel

SUAHERAD: Helt siden 1994 har Tordis Stigen Klausen fra Sauherad kjempet for å få myndighetene til å tro på at hun ble syk av å jobbe med kvikksølv da hun var tannhelsesekretær. Nå er saken avgjort i Høyesterett.

DEL

Høyesterett slår fast at kvikksølvskadde tannhelsesekretærer skal få forsikringserstatning dersom sykdommen er konstatert før lov om yrkesskadeforsikring trådte i kraft i 1990, skriver NTB.

– Saken er prinsipiell, og Høyesteretts avgjørelse vil føre til at flere kvikksølvskadde tannhelsesekretærer får erstatning, sier leder for juridisk avdeling i Parat, Anders Lindstrøm.

Drøye to år etter at kvikksølvskadde tannlegeassistenter vant fram over Nav i Høyesterett om retten til yrkesskadeerstatning, gir Høyesterett nå veiledning om når en sykdom anses «konstatert» etter yrkesskadeforsikringsloven og når foreldelsesfristen for erstatningskrav begynner å løpe.

Ifølge Parat og Tannhelsesekretærenes Forbund åpner denne dommen for millionerstatninger til flere tannlegeassistenter.

Tannlegeassistenten som nå vant fram i Høyesterett, har tidligere fått godkjent plagene som yrkesskade av Nav. Likevel nektet forsikringsselskapet å utbetale forsikringssummen, fordi kvinnens plager ble konstatert før lov om yrkesskadeerstatning trådte i kraft i 1990. Høyesterett slår også fast at kvinnens krav ikke er foreldet.

Kvikksølvskadde tannhelsesekretærer har i mange år kjemper en kamp for å få utbetalt forsikringspenger på bakgrunn av skaden de er påført.

Høyesterett har i en ny dom opprettholdt avgjørelsen til lagmannsretten som gir rett til millionerstatninger.

Tannhelsesekretærenes Forbund og Parat ved hjelp av advokat Øyvind Vidhammer i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig har ført saken for Tordis Klausen.

Høyesterett har tatt stilling til om kvikksølvskadde tannhelsesekretærer skal få forsikringserstatning dersom sykdommen er konstatert før lov om yrkesskadeforsikring trådte i kraft i 1990, i tillegg til spørsmålet om saken var foreldet.

Mange års krangel om yrkesskade

I 2015 fikk Klausen medhold i disse spørsmålene av Borgarting lagmannsrett, men Yrkesskadeforsikringsforeningen valgte å anke avgjørelsen til Høyesterett.

Spørsmålene om kvikksølvskadde tannhelsesekretærer har vært behandlet i en rekke domstoler og norske myndigheter med NAV i spissen har ifølge leder av Tannhelsesekretærenes Forbund, Gerd Bang-Johansen, gjennom mange år ment at tannhelsesekretærene ikke kan ha blitt yrkesskadet som følge av kvikksølveksponering.

– Tannhelsesekretærene ble utsatt for ekstremt høye doser kvikksølvdamp i sitt daglige arbeid. Det fantes ikke ventilasjon eller beskyttelsesutstyr for dette arbeidet. Det var heller ingen informasjon fra myndighetene om at dette var helsefarlig. Dette er den andre Høyesterettsdommen som slår fast at vi har kjempet en godt begrunnet kamp, sier Bang-Johansen i en pressemelding.

NAV har tidligere godkjent plagene den tidligere tannhelsesekretæren hadde som yrkesskade, relatert til arbeidet med kvikksølv. Likevel nekter forsikringsselskapet å utbetale forsikringssummen. Selskapet begrunnet dette med at Klausens plager ble konstatert før lov om yrkesskadeerstatning trådte i kraft i 1990.

Kamp mot myndigheter

Vidhammer sier utfordringen knyttet til forsikringsspørsmålet har vært myndighetene og fagmiljøenes motstand mot å erkjenne at disse kvinnene har blitt kvikksølvskadet.

– Selv om lov om yrkesskade kom i 1990 var det ikke den gang mulig for kvikksølvskadde tannhelsesekretærer å vinne frem så lenge NAV og enkelte yrkesmedisinere benektet fakta. Det er først i senere tid både myndigheter og fagmiljøene har erkjent skadeomfanget og forsikringsspørsmålet skal derfor vurderes ut fra dette, sier Vidhammer.   

Advokat og leder for juridisk avdeling i Parat, Anders Lindstrøm sier det ikke er lenge siden yrkesmedisinere og NAV aksepterte en sammenheng mellom kvikksølveksponering og sykdom. En erkjennelse som kom lang tid etter at lov om yrkesskade ble vedtatt og iverksatt.

– Høyesterett har tatt stilling til to spørsmål. Det første er knyttet til om i hvilken grad sykdommen er konstatert før eller etter lov om yrkesskadeforsikring trådte i kraft. Det andre spørsmålet er om kravet er foreldet, noe som igjen er knyttet til når sykdommen faktisk kan sies å ha blitt konstatert, sier Lindstrøm.

Tannhelsesekretærenes Forbund og Parat mener ifølge, advokat og leder for juridisk avdeling i Parat, Anders Lindstrøm at så lenge sykdomsårsaken har vært omstridt har det også vært knyttet usikkerhet til om i hvilken grad det kan hevdes at «sykdommen er konstatert».

– Saken er prinsipiell og Høyesteretts avgjørelse vil føre til at flere kvikksølvskadde tannhelsesekretærer får erstatning fra forsikringsselskapet, sier Parat-advokaten.

Artikkeltags