Besetninger av mohairgeit er etablert i Seljord og Øyfjell i Vinje de siste tre årene.
- Det skjer mye spennende rundt geita nå og det er ønskelig med flere drivere, sier rådgiver Marita Oxum i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Telemark.
NISJE
Bjørg Minnesjord Solheim er oppvokst på gården Sørli i Skien. Etter mange år i Oslo, solgte hun huset og oppfylte drømmen om egen gård. På Midt-Svartdal i Seljord satser hun nå på nisjenæring med mohairull, vevkurs og historiske foredrag i den nyrestaurerte låven.
- Hele gevinsten etter hussalget i Oslo, er investert i uthuset, ler gårdseieren. Det neste som trenger oppgradering er hovedhuset.
For å bevare det tradisjonsrike og verdifulle kulturlandskapet rundt tunet, gjør hennes mellom 30 og 40 mohairgeiter en effektiv jobb.
POPULÆR ULL
- Geitene klippes to ganger i året. Hver av dem gir mellom fire og seks kilo finfibret ull. Jeg kaller dem ullgeit, jeg. Tilsammen gir de 100 kilo i året, sier geitebonden, som er utdannet sykepleier og idéhistoriker.
- Hvorfor mohairgeit?
- Det er en ny næring, de har en fabelaktig ull og er naturlige landskapsryddere.
I låven til Bjørg Minnesjord Solheim har geitene fjøs om vinteren. Når dyrene er på beite, bruker hun det nedvaskede fjøset til lokale for fest og foredrag for turister. I 2. etasje har hun vev- og strikkestue, der hun selger garn og produkter av mohairull.
TRAVLE DAGER
- Jeg driver økologisk. Sporbarheten i produktene er viktig. Jeg klipper geitene selv og plantefarger noe garn. Målet er å ta del i de fleste prosessene selv og knytte dem til nærmiljøet, men foreløpig må jeg sende ulla bort til spinning og farging.
Bjørg Minnesjord Solheim lette i 15 år etter drømmegården. På Midt-Svartdal, som er omtalt skriftlig tilbake til 1600-tallet, har hun funnet roen. Det betyr ikke at hun sitter mye stille.
- Jeg har heldigvis to sønner som hjelper meg mye. Her er det mye å ta tak i. Døgnet skulle vært dobbelt så langt, sier Minnesjord Solheim, som ble enke etter at hun kjøpte gården i 2001.
ØKENDE
- Hvis vi regner med årets kje, er bestanden i Telemark nå rundt 300. Interessen for mohairgeit er økende. Produsentene i Telemark vil samarbeide om produktutvikling og skape en næring, men det er jo langt fram til lønnsomhet ennå, sier rådgiver Marita Oxum.
Bjørg Minnesjord Solheim har så vidt begynt å tenke på mohairgeita som mattressurs. Dette er første året hun har sendt dyr til slakting.
- Det kommer stadig nye besetninger av mohairgeit i Telemark nå. Samarbeid er viktig. Hvis jeg skal lykkes, må andre lykkes, sier geitebonden i Midt-Svartdal.