Ble sjokkert da hun hørte sex-forslaget fra sjefen: - Jeg ble målløs og håpet det var ett hull i gulvet jeg kunne falle ned i

Foto:

Av

SYNSPUNKT: Dette leserinnlegget tar et oppgjør med sex-trakkasering på arbeidsplassen.

DEL

En dråpe zalo er faktisk ikke nok

Jeg trodde samfunnet hadde kommet lenger, mye lenger. Og nå er jeg dritt lei.

Det er snart ett år siden en kjent norsk stand-up komiker ble tatt skikkelig med buksene nede i en av Norges mest populære podcaster. Ei jente stod frem og fortalte sin historie om hvordan hun ble sex-trakkasert på det groveste av denne stand-up komikeren gjennom flere år. En familiefar som gjennom mange år har slengt med leppa med grove og avskyelige tilnærminger, både via sosiale medier og face to face. Helt uten at denne jenta noen gang hadde gitt tillatelse eller likt det hun mottok fra avsender. Jeg blir så sint og så mektig provosert.

Som overskriften sier, en dråpe zalo er faen ikke nok for å vaske kjeften til enkelte i vår mannlige del av samfunnet. Og hadde den zaloen skummet nok til stoppe de grisete kjeftene, ja da hadde vi kommet langt. For vi har mye å jobbe med, fortsatt i 2019.

I 2002 var jeg 18 år, og her starter min historie. Jeg har jobbet 5 steder totalt i min arbeidskarriere, og 3 av 5 steder har jeg opplevd mye av det den jenta jeg skriver om over her.

Tilbake til 2002 skulle jeg få mitt første møte med denne typen oppførsel.

Det tok ikke lang tid før det begynte, meldinger fra en mannlig kollega, jeg takker meg selv for at sosiale medier ikke hadde hatt sitt gjennombrudd på den tiden, ellers hadde nok også jeg mottatt langt verre ting. Meldingene jeg fikk var i mine øyne svært upassende å sende til en attenåring når du selv er i starten av førtiårene, er familiefar og akkurat bygget nytt hus med kona. Kort fortalt var det meldinger om hvor flott jeg var, og hvor mye han hadde lyst til kline med meg på pauserommet. Pauserom og pauserom fru blom, det var ett lite avlukke bak kundetoalettet med betongvegger, en barstol til å hvile rompa på og ett askebeger. Ja, vi kunne røyke inne på jobb i 2002. Jeg svarte han aldri tilbake med samme sjargong, jeg responderte heller med "he he". Jeg gav han heller aldri inntrykk av at jeg likte det han skrev, tvert imot. Enkelte ganger svarte jeg han ikke. Etterhvert ble det mer grovere meldinger, som feks spørsmål om hva jeg likte å gjøre på lakenet. Jeg husker at jeg ble kvalm til tider, skikkelig kvalm. Det tok slutt en kveld han kom innom meg på jobb, like før stengetid, han lurte på om vi kunne gå bak på bakrommet, han ville så gjerne kjenne på rompa mi. Og det var heldigvis siste gang jeg mottok noe fra han.

Jeg lurer på hva som foregår i toppen på enkelte menn som tar seg den friheten og plager jenter på denne måten. Jeg blir kvalm og uvel av å tenke på det. Mange år etterpå har jeg blitt sterkere og sikrere på meg selv, men det er ikke glemt av den grunn. På ett vis har det gjort meg usikker, i enkelte situasjoner. Jeg blir skremt av å tenke på at mitt barn skal vokse opp med denne type oppførsel, for det foregår fortsatt, tro du meg.

Noen år etter ble jeg leder i ett mannsdominert yrke, og det skulle vise seg at uvasket kjeft fortsatt skulle bli satt på dagsorden. Jeg opplevde det samme nok en gang, men denne gangen hakket verre.

For å ikke avsløre hverken arbeidssted eller mennesker, skal jeg fatte meg i korthet med beskrivelser.

Jeg har alltid vært glad i å pynte meg, jeg liker å se bra ut, ha på sminke og fine klær. Det er en del av min identitet og det spiller en rolle for min utførelse av mitt arbeid. Når det da er sagt, hvem faen har rett til å kommentere og komme med upassende kommentarer om min kropp og hvordan jeg ser ut? Jo, to av mine nærmeste kollegaer tok seg den friheten, begge familiefedre og gift. Stort sett hver dag gjennom 5 år opplevde jeg sex-trakkasering på jobben. Som for eksemåel spørsmål om hvordan puppene mine så ut, for de kunne se gjennom klærne mine at de var sånn og slik. Jeg ble bedt om å gå først ut av kontoret så kollegaen min kunne studere rompa mi. Ved en anledning klådde han på bakenden min, og jeg husker jeg skvatt i det øyeblikket jeg skjønte at han hadde tråkket langt over streken. Dagen etter husker jeg at jeg var stille, holdt meg mest for meg selv og lot som om jeg hadde masse frister å rekke til kundene våre.

Episoden jeg husker best og som har svidd seg inn i hjernebarken min var den dagen min leder bad meg om å komme inn på hans kontor. Han bad meg om å lukke døren, og med kun oss to i rommet langet han ut om hvor lyst han hadde til at jeg skulle sette meg under pulten hans og suge han. Det eneste jeg husker av dette er at jeg ble målløs og håpet det var ett hull i gulvet jeg kunne falle ned i. Hadde det vært ett lerret ved siden av meg, hadde jeg nok gått i ett med det. Jeg vil si at denne episoden var toppen av kransekaka.

Mye mulig både kommentarer og handlinger er tull og vas, og ikke ment som noe stygt, men humor fra deres side. Mulig disse menneskene er så dumme og trangsynte at de ikke skjønner at dette er upassende og kvalmt. Men det er sex-trakkasering på høyt nivå, og som voksen kvinne skjønner jeg at dette er galt. For mange år siden skjønte jeg nok ikke hvor mye dette ville påvirke meg, for jeg blir nok hakket mer provosert av slike historier som den jenta jeg beskrev i starten av denne teksten, enn folk flest. Hadde jeg fått muligheten den dag idag hadde jeg hatt stor glede og tilfredstillelse av å helle en hel zalo-flaske inn i de grisete mannfolk-kjeftene.

Historien gjentar seg, og i min nåværende jobb er det fortsatt plass og rom for grisete mannfolk-kjeft. Her velger jeg også å fatte meg i korthet for å skåne arbeidsplassen min og kollegaer. Daglig mottar jeg kommentarer om min kropp eller mine klær, noen dager er det harsereling om klærne mine sånn jeg oppfatter det og andre dager er det litt mer av det ydmyke slaget. Uansett, det er ubehagelig og ekkelt og jeg er lei av det. Jeg vet at flere av mine kollegaer både ser og oppfatter dette på samme måten som meg, men det er kun jeg som er mottaker. Det er meg det går utover.

Jeg vil avslutte med at jeg vet at både menn og kvinner opplever sex-trakkasering, og det er på ingen måte greit for noen oss. Alle har sin fulle rett til å delta i dette samfunnet uten å oppleve upassende kommentarer og holdninger. Det er viktig å bruke de små grå når kjeften har lyst til å ta over, tenk litt over trivsel og holdninger for dine kollegaer og medmennesker. Det er lov å værra grei mot hverandre. Det er stor forskjell på en hyggelig kommentar om en fin bluse eller en fin bukse, enn å gå langt over streken. Mitt budskap med denne teksten er dette, vi burde alle sammen gå litt i oss selv og tenke over hvordan vi oppfører oss. En dag kan det være din datter eller sønn som skriver om slike opplevelser. Husk det.

Artikkeltags