Strømsmell til vinteren

DYRERE STRØM: Direktør Nicolai Østhus i Øst-Telemarkens Brukseierforening mener strømprisen vil bli vesentlig høyere enn i dag kommende vinter.
Arkivfoto

DYRERE STRØM: Direktør Nicolai Østhus i Øst-Telemarkens Brukseierforening mener strømprisen vil bli vesentlig høyere enn i dag kommende vinter. Arkivfoto (Foto: )

Selv om regnet har flommet ned og vannmagasinene er breddfulle, så forventes strømmen å bli dyr til vinteren. Det nye kvotesystemet for kraft må ta sin del av skylden for nettopp det.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les TA+ i 5 uker for KUN 5 kr!

På kraftbørsen koster strømmen til forbruker, inklusive avgifter, i dag omkring 21 øre per kilowattime, mens den utover vinteren neste år er priset til omkring 45 øre per kWh. Denne fremtidsprisen reflekterer hva markedsaktørene forventer vil skje. Prisene kan bli enda høyere enn dette, men de kan også bli lavere dersom vinteren blir nedbørrik.

KVOTEHANDEL

En medvirkende årsak til de høyere kraftprisene er de nye europeiske CO2-kvoteprisene for kraft som innføres ved årsskiftet. Hvor høye kvoteprisene blir er ennå ikke avgjort. For Norges del vil bedrifter merke dette i form av høyere kostnader, og da særlig de som slipper ut mye CO2.

Kullkraftverk og gasskraftverk i Europa vil bli tvunget til å betale for sine utslipp, og det vil gjøre strøm dyrere både på kontinentet og i Norge. For når prisen på ikke fornybare energikilder som kull og gass øker, vil markedsprisen på strøm følge med som følge av at Norge er tett integrert i det europeiske energimarkedet. Enkelt sagt vil verdien på vannkraft øke fordi strøm fra kull og gass blir dyrere.

- Det er riktig at vannkraft som fornybar energikilde blir mer verdt som følge av kvotehandelen med CO2, noe som igjen kommer norske produsenter av vannkraft til gode, sier direktør Nicolai Østhus i Øst-Telemarkens Brukseierforening til TA.

Mer presist betyr det at kraftverkene fremover trolig til tjene enda mer penger enn de gjør i dag. Og det i en situasjon hvor de godt nedskrevne norske verkene går i pluss allerede på kraftpriser omkring seks-sju per kWh.

PRISHOPP

Norske forbrukere kan risikere å oppleve flere prisøkninger utover høsten og vinteren. Dagens situasjon er høyst unormal med proppfulle magasiner som kjøres for fullt på lave kraftpriser.

- De som har mulighet vil holde igjen på vannet slik at de kan levere mer til vinteren når prisene forventes å stige, sier Østhus. Etter dette første prisbykset kommer sannsynligvis det andre hoppet i forbindelse med innføringen av CO2-kvoter. Da er vi raskt oppe i kraftpriser rundt ei krone per kWh, inkludert nettleie og alle skatter og avgifter. Hvis vinteren blir kald kan kraftprisen bli langt høyere enn selv dette.

For prisene i kraftmarkedet svinger kraftig. Frem til september 2006 lå strømprisene behagelig lave men da eksploderte markedet og prisen «løp løpsk» til over 70 øre per kWh, eksklusive nettleie for så å stupe midt i desember 2006 og flate ut på dagens nivå litt over 20 øre per kWh. Til sammenligning var strømprisen på sitt verste under strømkrisa høsten 2002 opp mot en krone per kWh, eksklusive nettleie.

- Jeg tror alle må belage seg på vesentlig høyere kraftpriser enn i dag, sier Nicolai Østhus.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

TRANGERE NESTE ÅR

Statistisk Sentralbyrå anslår vanligvis at en norsk husholdning forbruker omkring 20 000 kWh per år. Med en gjennomsnittlig langsiktig strømpris, inkludert nettleie på omkring en krone betyr det altså 20 000 kroner året: I en normalhusholdning utgjør det cirka en netto månedslønn. Nå kan du altså regne med høyere strømprisen og forvent dessuten stigende rente. Norges Bank har nå lagt rentebanen for utlånsrenten opp mot syv prosent for slutten av 2008 og det vil merkes for mange låntakere. Dette vil merkes i den private husholdningen.

Artikkeltags