I dag bor kvinnen i en mindre by på Østlandet. Hun har vært til behandling for spilleavhengighet ved Borgestadklinikken i Skien fire måneder.

Kvinnen sier problemene begynte rundt 1999/2000. Tidligere hadde hun spilt bingo, spilt kort og noe poker. Men hun hadde alltid kontrollen.

TOK STYRINGEN
Med de blinkende og lysende automatene som også tok pengesedler, ble det annerledes. Hun var i midten i 30-åra da spillingen på automatene tok mer over styringen av livet hennes.

Hun var da fortsatt student og hadde hun ikke så høy inntekt. Men da hun ble ansatt i bedre betalt jobb i en utkantkommune fikk hun plutselig mye penger mellom hendene.

SOM EN RUS
Kvinnen forteller at det å stå ved automatene og spille var som en rus.

- Pengene hadde ikke noen verdi, det var det å stå og spille og stenge alt annet ute som var viktig, sier hun.

Den første gangen hun spilte vant hun 2000 kroner. Den første gevinsten ga mersmak.

Hun hadde noen penger som hun spilte bort. Så gikk hun bort i minibanken og tok ut 400 kroner. Da de var spilt bort, gikk hun flere runder i minibanken og tok ut flere tusen kroner.

SPILLE I TI TIMER
På det meste kunne kvinnen stå ved automatene og spille i ti timer i ett strekk. Kvinnen visste at det hun gjorde var feil, og hun hadde dårlig samvittighet. Hun passet på å reise bort og spille ved automater et annet sted enn der hun bodde så ingen skulle kjenne henne igjen.

- Jeg organiserte min hverdag sånn at jeg sa jeg skulle i et møte et annet sted, og så reiste jeg flere timer før møtet for å rekke å spille først, sier hun.

Livet til den spilleavhengige kvinnen ble mer og preget av små løgner og så større løgner, og hun fikk stadig vondt i magen. Hun løy overfor samboeren sin, barna sine og arbeidsgiveren. Men etter hvert skjønte familien at ting ikke var som de skulle.

- Mamma kan ikke gå på forbi en automat uten å spille, sa den minste av barna, som ennå ikke hadde begynt på skolen.

40-åringen ville bli oppdaget for å få en slutt på galskapen. Hun la helt bevisst ut spor så arbeidsgiveren skulle skjønne at noe var galt.

STOR SPILLEGJELD
Spilleofferet fikk en spillegjeld på 500 000 kroner, som hun fortsatt betaler på. Hun finansierte spillingen med å ha flere kredittkort, men de hadde også en skyhøy rente.

I tillegg lånte hun noe fra arbeidsgiveren. Alt dette er betalt tilbake, men hun kunne ikke fortsette i en så betrodd stilling etter underslag. Selv om kvinnen fikk beskjed om å si opp jobben selv, mener hun selv hun fikk god hjelp av sosialtjenesten i kommunen.

- Det var ikke gjennom kommunen at jeg kom i kontakt med Borgestadklinikken, men gjennom Borgestadklinikkens nettsider etter å ha leitet lenge for å finne noen som har døgnbehandling for spilleavhengige.

Kvinnen har nå vært til terapi ved Borgestadklinikken i fire måneder. Hun har beholdt samboeren sin og han støtter henne i behandlingen.

Ved Borgestadklinikken ble hun innlagt og har gjennomgått en omfattende behandling både individuelt og i samtalegrupper.

ER MOTIVERT
40-åringen er meget fornøyd med oppholdet på Borgestadklinikken, og håper hun kan være med på oppfølgingen ved klinikken i slutten av juni.

- Jeg ser på meg selv som spilleavhengig resten av livet, og derfor kan jeg aldri spille mer. På lik linje med en alkoholiker som ikke kan drikke mer.

Kvinnen hadde en «sprekk» for cirka fire måneder siden. Hun mener hun er godt motivert for behandling, og er fornøyd med behandlingen hun får ved Borgestadklinikken.

- Jeg har vært på steder som har automater. Da bare later seg som de ikke er der, sier hun.

BØR FORBYS
Kvinnen mener det er bra at spilleautomatene ikke lenger kan ta sedler. Men hun har ikke noe tro på de såkalte «snille» automatene til Norsk Tipping.

- Jeg mener automatene bør forbys. Det er den dyreste form for underholdningen du kan tenke deg, og avhengigheten er som rus, sier hun.