- Sneltvedt og Strømdal er luksus

STOPP: Det store flertallet av Skiens 5000 barne- og ungdomsskoleelever rammes av at det brukes for mye penger på å opprettholde skolemønsteret. Sånn kan det i rettferdighetens navn ikke fortsette, mener skolemannen, tidligere ordfører Per Sigurd Lauvstad.

STOPP: Det store flertallet av Skiens 5000 barne- og ungdomsskoleelever rammes av at det brukes for mye penger på å opprettholde skolemønsteret. Sånn kan det i rettferdighetens navn ikke fortsette, mener skolemannen, tidligere ordfører Per Sigurd Lauvstad. Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

I rettferdighetens navn må det gjøres noe radikalt med skolemønsteret i Skien. Byskolene Strømdal og Sneltvedt må i dagens økonomiske situasjonen regnes som ren luksus.

DEL

Det mener tidligere rektor, ordfører og kommunaldirektør for skole- og kultur, Per Sigurd Lauvstad.

- Nå, som før, mener jeg at man må se helheten. Da er det viktigere at vi bruker pengene på undervisning, altså innhold, voksenkontakt, lærere, gode lærebøker og godt utstyr - mer enn på bygninger. Det er en helt vesentlig del av problemstillingen her.

IKKE ONDSKAP

- Betyr det at du har mindre tror på skolenes sosial betydning i lokalmiljøene?

- Nei. Men betydningen er ikke så stor at den i seg sjøl kan legitimere en hvilken som helst kostnad.

Det er grenser for hvor mye penger fellesskapet kan bruke på et mulig bra tilbud til noen, mens andre får mindre ressurser enn de burde ha, mener Lauvstad.

- Det er det som er kjernen i denne saken. Det er veldig få, som i ren ondskap, er ute etter å ta noe fra noen.

- KAN LITT

De siste årene var Lauvstad rådgiver for rådmannen og personalrådgiver hos skolesjefen.

Både som politiker og byråkrat har han vært gjennom tidligere skolestormer og fått sin andel av mer eller mindre ubehagelige reaksjoner.

- Det sutrer jeg ikke for. Men jeg mener å kunne litt om dette.

- UFORSVARLIG

Alle burde være enige i at rettferdigheten i skoletilbudet skal være maksimal, og ta konsekvensene av det. Av helt opplagte, geografiske grunner, vil det aldri kunne bli noen matematisk likhet i lærertettheten. Men Valebø skole - som ikke ligger på en øde øy, er et eksempel på at det ikke er forsvarlig å fortsette, mener Lauvstad.

Elvetallet ser ut til å synke ned mot tre de nærmeste årene.

FRYKTELIG DYRT

Også på Klovholt, der skolesjef Dag Olav Espeland vil utvikle et ny sentralskole for hele østre utkant-Skien, synker elevtallet ned 20 og under.

- Da blir det fryktelig dyrt å drive skole for de få som er der. Og punkt to, det blir ikke noe veldig rikt sosialt og pedagogiske miljø heller. Så sier jeg ikke at det fins kvaliteter i ha en fysisk nærhet til skolen. Men du har en skole med idealstørrelse like ved. Jeg tenker på Åfoss.

STRØMDAL OG SNELTVEDT

Lauvstad utelukker ikke at det kan være en bra løsning å bygge opp Klovholt til oppvekstsenter. Men han regner med at noen også ser at det er mulig å opprettholde Kilebygda og pense Svanvik/Vold-elevene dit, og kjøre videre som nå i Melum (todelt, Bergan og Dolva).

Han derimot ingen sans for å opprettholde byskolene Strømdal og Sneltvedt.

- IKKE ILLE

- Jeg greide det ikke før, og jeg greier det ikke nå. Jeg kan ikke se at vi påfører ungene på Sneltvedt og Strømdal større ulemper ved å gi dem omtrent de samme forholdene som de aller fleste andre har. Og det er ungene det er snakk om. Avstandene til de andre skolene i området er ikke store, og skoleveiene i utgangspunktet ikke mindre trygge enn i dag, mener Lauvstad.

- LUKSUS

Strømdal har 152 elever og stabile utsikter til 2012 Sneltvedt har 117 elever og synkende utsikter.

- Mener du da et det er luksuriøst for Skien å holde seg med Sneltvedt og Strømdal?

- Ja. Og særlig fordi pengene som spares skal brukes i skolen, til beste for flest mulig og forhåpentligvis også for de som har størst behov. Det er de som blir hardest rammet hvis det blir færre lærere, som jo er det eneste alternativet.

IDEALET

Både Strømdal og Sneltvedt er énparallell skoler, det vil si skoler med en klasse på hvert trinn.

- For meg er den ideelle barneskolen en toparralell. Det er en håndterlig størrelse.

Noe større skoler gir større fagmiljøer, bedre samarbeidsmuligheter i alle ledd, og sannsynligvis rikere sosiale miljøer, mener Lauvstad.

- SÅ DET MONNER

- Hva tror du om utfallet?

- Jeg er helt overbevist om at noe kommer til å skje.. Jeg anbefaler mine etterfølgere å passe på å ikke gjøre for lite, så vi ikke får usikkerhet, utrygghet og nye debatter igjen veldig fort. For det er veldig lite som tyder på at vi får noen eksplosjon i elevtallet ved noen av skolene vi snakker om.

Artikkeltags