Snakkende data lærer elevene å lese raskere

Artikkelen er over 2 år gammel

SKIEN: Datamaskiner som snakker, skal lære førsteklassinger i Skien å knekke lesekoden raskere. Metoden vil dessuten redusere behovet for spesialundervisning og forebygge frafall i videregående skole.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

STL+ (Skrive seg til lesing med talesyntese) har vært prøvd ut i andre norske kommuner med gode resultater. Dette skoleåret testes metoden ut på de fem barneskolene Kjørbekkhøgda, Bølehøgda, Buer, Gjerpen og Bratsbergkleiva i Skien. Erfaringen er at de fleste knekker lesekoden allerede i første klasse, og elever på alle nivåer opplever mestring og motivasjon.

– I Hurum kommune har alle skolene tatt i bruk den digitale metoden, og leseprøver viste at elevene var like gode til å lese våren i førsteklasse som andreklassingene var på høsten, altså et halvt års forsprang. Det er veldig gode resultater. Dette er en metode som vi er sikre på fungerer, sier Ingeborg Due Tønnessen, spesialpedagog i PP-tjenesten i Skien kommune.

FORSKER PÅ LYDENE

På Kjørbekkhøgda har førsteklassingene fått presentert ukas bokstav: E. I stedet for å skrive utallige linjer med e-er, setter elevene seg ved datamaskiner der de ser bilder av eple, elg, egg og andre ord på e, og med ordene skrevet i riktig rekkefølge ved siden av. De trykker rundt på tastaturet for å høre lydene til bokstavene. Når de har skrevet inn ordet på datamaskinen, hører de om ordet er det de hadde tenkt til å skrive, og om det er skrevet riktig.

Slik lærer de å skrive seg til lesing, selv om de først i andre klasse lærer seg å skrive for hånd.

– Metoden tar tak i vanskeligheten mellom å forstå bokstavlyden og hvordan tegnet ser ut. Framfor den ene gangen læreren sier lyden i løpet av en time, kan elevene trykke så mange ganger de vil på tastaturet. Når de får høre den digitale stemmen, forsker de på lydene, og sammen med læreren kontrollerer de at ordene blir riktige, forteller Due Tønnessen.

FOREBYGGER FRAFALL

Metoden er utviklet spesielt for dyslektikere som ofte sliter med å oppfatte koplingen mellom bokstavtegn og lyd, men STL+ gir gevinst for alle elever, sier spesialpedagogen.

– Det er en veldig god metode for tidlig innsats og tilpasset opplæring som forebygger frafall i videregående skole. I stedet for å kjøre vanlig opplæring og utrede de som sklir ut, er det et opplegg for alle elevene i første klasse. Vi vet at det beste er at alle elever er i samme klasserom og får samme undervisning, enn at noen tas ut til spesialundervisning tre-fire timer i uka, som gir liten effekt. Med denne metoden har elevene samme undervisning, men kan likevel få utfordringer på ulike nivåer. Ikke minst for gutter som er motorisk senere utviklet, kan de trykke på bokstavene i stedet for å skrive dem. På slutten av hver time får de printet ut et ark med de ordene eller setningene de har klart å skrive. Å se at de har produsert noe som er feilfritt og fint, gir mestring og motivasjon, som igjen forebygger atferdsvansker, sier Due Tønnessen.

DIGITAL UTFORDRING

Digitale hjelpemidler er en arena elevene både forstår og trives med. Men dataparker som fungerer på skolene, er en av utfordringene for at metoden skal lykkes, sier spesialpedagogen.

– Hvis lærerne kommer på skolen og datamaskinene ligger nede, går det utover lærernes motivasjon. Derfor er dette og lærerressurser de største utfordringene for prosjektet, sier Due Tønnessen.

Artikkeltags