Psykiater Anne Kristine Bergem er opptatt av barns oppvekstvilkår og mener skolen har et stort ansvar for å være en sosial utjevner barn imellom.

Det skriver Nettavisen.

- Noen barn velger å bære skammen alene

- Noen barn har større livsutfordringer helt fra starten av. Men skolegang er gratis og obligatorisk for alle, noe som er veldig bra. Det som ikke er bra, er at skolesystemet ikke i større grad bidrar til å utjevne de sosiale ulikhetene barn i mellom, sier hun.

Ett eksempel er, ifølge Bergem, aktivitetsdag på skolen.

- På noen skoler får elvene lapp med hjem i sekken hvor det gis beskjed om at elvene må stille med ferdigsmurte ski og turmat og drikke i sekken. Eller det er skøyter som etterspørres, eller en annen form for utstyr. Hva skjer med de elevene som vet at mamma og pappa ikke har råd til ski eller skøyter da?

Hun mener følelsen av tilhørighet og fellesskap neppe er den mest dominerende.

- Det er vel heller følelsen av å være annerledes eller utenfor som melder seg. Eller skam over å ha dårlig råd. Noen går kanskje hjem og sier fra, mens andre velger å bære skammen alene og sier kanskje: «Jeg bryr meg ikke» eller «Jeg liker ikke å gå på ski likevel», understreker Bergem.

- Kanskje er det skulk som i verste fall blir løsningen, sier sier hun.

En rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i 2017, viser at barnefattigdommen i Norge har tredoblet seg siden 2001.

Rapporten viser også at ett av ti barn i Norge lever i familier som er fattige over tid, og spesielt innad i Oslo finner forskerne sterke konsentrasjoner av fattige barnefamilier.

- Barn kan ikke velge bort behovet for mat

Et annet eksempel på at skolen ikke er en sosial utjevner, er matpakka, sier Bergem.

- Noen har ikke råd til næringsrik mat. Noen har ikke foreldre med kapasitet til å ordne frokost og matpakker, sier hun.

Ifølge Bergem kan det være mange grunner til det. Som krevende arbeidsforhold, rusproblemer, psykiske helseplager eller andre forhold som gjør det vanskelig å tilby god nok omsorg for egne barn.

- Barn kan ikke velge å ikke gå på skolen og barn kan ikke velge bort behovet for mat, sier hun.

Bergem mener politikerne har en jobb å gjøre her.

- Politikerne kan bevilge penger til skolemåltider som gjør at alle barn får minst to næringsrike måltider om dagen for å gjøre skolen til en sosial utjevner.

- De fleste foreldre ønsker å stille opp

Psykiateren peker også på foreldreengasjement som en arena hvor de sosiale forskjellene lett kan forsterkes.

Mange aktiviteter knyttet til barnas skolegang krever foreldreengasjement eller de drives av foreldre. Som FAU, 17.mai og dugnader.

Bergem nevner også kjøring til og fra aktiviteter.

- De aller, aller fleste foreldre vil det beste for barna sine. De fleste foreldre ønsker å stille opp på arrangementer og aktiviteter for barna sine. Men ikke alle makter det.

- Det er et fåtall som stiller opp i FAU

Gunn Iren Müller er leder i Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). Hun mener det ofte finnes gode løsninger på mange av utfordringene Bergem peker på.

- Dersom man trenger utstyr til aktivitetsdag så fins det utlånsentraler for diverse utstyr rundt omkring i landets kommuner. Med skiutstyr av alle slag, skøyter, og sikkert mye annet også. Jeg har selv brukt det til mine barn, sier hun, og legger til at det er helt gratis.

Når det gjelder aktiviteter som krever foreldreengasjement mener Müller at skolen ikke kan ta ansvar for dette.

- Alt som heter fritidsaktiviteter som drives av idrettslag, musikkorps også videre kan ikke skolen befatte seg med, men kanskje det kunne være en kommunal oppgave å tilby hjelp?

Hun påpeker at FAU nødvendigvis må drives av foreldrene.

- Det er et fåtall som stiller opp, så det bør de som sliter virkelig ikke føle på at de ikke makter, sier Gunn Iren Müller.

- Ingen stenges ute

Müller mener også at det kan være lurt å lage foreldregrupper i starten av skoleåret.

- Én foreldregruppe kan ordne juleavslutning og en annen sommerfest. Da kan man også bytte med noen om det er en dag som er vanskelig. Alle orker ikke å gjøre alt og det er greit, men fordeler man oppgavene på alle, så blir det ikke så mye på hver.

Hun påpeker at ingen elever stenges ute fra skolens arrangementer selv om ikke foreldre stiller opp, og kjøring og henting til og fra aktiviteter mener hun kan gjøres enklere ved å samarbeide med andre foreldre.

- Avtaler man med andre foreldre så blir det ikke så mye på hver og man trenger ikke å stille opp hver gang.