Gå til sidens hovedinnhold

Skiensmann flyr for misjonen i Bolivia

Artikkelen er over 15 år gammel

Vegar og Aija Tørre synes de er privilegerte som får arbeide i Cochabamba, han som pilot og hun som barnehjemsarbeider. – Det mangler ikke på arbeid her, konstaterer Vegar.

Ekteparet kom til Bolivia i 1999, samme året som de giftet seg. Aija er egentlig fra Latvia, men har bodd i Norge i flere år, blant annet i Kviteseid. Der var her hun traff skiensgutten Vegar. Paret giftet seg fire måneder etter at de ble kjent.

– Jeg arbeider for en amerikanskstøttet organisasjon som heter Mano a Mano. Dette er et ideelt foretak som driver helsearbeid og bygger klinikker, spesielt på øde områder. I Bolivia har de hittil bygget 58, og planlegger å bygge 80 til de neste sju årene, forklarer Vegar.

For å drive den virksomheten som Mano a Mano driver, trengs det piloter og småfly. Mange steder ligger så ubeleilig til at å fly er den eneste måten å komme seg dit.

10 prosent for misjonen

– Som pilot tar jeg også andre oppdrag. Jeg flyr for ulike misjonsorganisasjoner og andre som driver sosialt arbeid, og jeg har flydd både politikere og turister, sier Vegar, og legger til at det også hender han må ta ambulanseflygninger.

Gjennom en særavtale med sjefen for Mano a Mano i Bolivia, får Vegar bruke 10 prosent av timene han har i lufta på kristent arbeid. Det betyr mye for den norske pinsevennen:

– Nylig fikk vi være med å vise film med kristent innhold for noen mennesker i den bolivianske jungelen. Det var stort, meddeler Vegar.

Arbeidet som Mano a Mano driver, mottar ikke støtte for lønn til flyver utenfra. Det har den konsekvens at Vegar må skaffe til veie sin egen lønn fra annet hold.

– Vi er utsendt fra pinsemenigheten Fredheim i Kviteseid. Underholdet kommer fra Fredheim og familien med venner, opplyser Vegar.

Fadderansvar

Barnehjemmet Aija jobber på heter Valle Hermoso. Det er for barn som kommer fra store familier.

– Som regel har familiene minst ha fem barn, forklarer Aija.

For tiden bor det 13 barn på Balle Hernoso. Aija omtaler dem som «barna sine».

– De bor på hjemmet til de er 18 år. Barnehjemmet tilbyr blant annet undervisning, mat, legesjekk og psykologisk hjelp.

Barnehjemmet er tre år gammelt, og Aija var med å stable det på beina. Hjemmet har sin økonomiske støtte fra Norge.

– En av oppgavene mine er å oppfordre folk til å bli faddere. Det betyr at jeg også må holde kontakten med de eksisterende fadderne. De vil jo vite hvordan det går med barna, og jeg skriver nyhetsbrev og forteller om behov vi har, forklarer Aija. Også barnehjemmet får støttet fra Fredheim i Kviteseid.

– Hjemme er her

Ekteparet har ingen dato for retur til Norge: – Vi trives her. Det er her hjemmet vårt er. Vi tror vi har et kall fra Gud, dessuten ønsker både Mano a Mano og barnehjemmet at vi skal bli her, sier Vegar.

– Er det noe dere savner her?

– Ja, det er det. Vi savner familiene våre, og vi savner at det ikke er så rent her som i Norge. Og så er det en utfordring at folk ikke er så ærlige som vi er vant med fra Norge, avslutter misjonærekteparet fra Norge og Latvia