Gir bort klær til flyktninger: – Mange er sjenerøse og hjelpsomme

SKIEN: Peri-Ilka Tincman sørger for at barn som har flyktet til Norge ikke fryser. Hun har et lager fylt av klær til hele familier, men mangler vintersko. – Vi vil hjelpe de som ikke har et nettverk her, sier hun.

DEL

På Jernbanebrygga, i de gamle lokalene til Link, holder Peri-Ilka Tincman til. Hun er daglig leder for Foreningen for mikrointegrering (Lope), og er en støtte for innvandrere som trenger det, enten det gjelder legebesøk, barnehage, skole eller jobb. Det siste året har hun hjulpet 12 personer ut i jobb. Nylig mottok foreningen 500 000 kroner av Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland.

Samarbeid

Selv er hun opprinnelig fra Tyskland, og har fått et ganske stort nettverk i Norge. Rundt 80 prosent av klærne har hun fått fra venner, eller venners venner. Familier fra Syria, Eritrea og Kongo har fått klær. Etter møtet med det flerkulturelle utvalget håper hun også å få kontakt med det somaliske miljøet. Nylig fikk hun endelig til et samarbeid med NAV, som blant annet gir henne beskjed når de vet om innvandrere eller flyktninger som har behov for klær.

– I noen kulturer er det ikke lov til å be om ting, men våre klær er en gave og det kan alle ta imot. Nordmenn er veldig sjenerøse og hjelpsomme. Dersom jeg skriver på Facebook at vi mangler en trøye i størrelse 92, har jeg fått det innen 24 timer, sier Tincman. På lager henger noen klær på et stativ, mens andre er brettet sirlig sammen og ligger i bunker. Mange av klærne er i rosanyanser.

– Guttene sliter fortere ut tøyet sitt, så vi har flest jenteklær her. Nå har vi mye her, men hvis det kommer et par storfamilier og henter klær, kan det plutselig bli tomt.

Trenger vintersko

Ulltøy går som varmt hvetebrød.

- Men det vi trenger mest nå, er vintersko til barn, sier hun. Da de begynte å ta inn klær, for vel ett år siden, stilte de ingen krav. Nå har de blitt litt strengere.

– Klærne må være hele og rene. Vi har også søppelposer med klær som må kastes, på lageret. En gang fikk vi inn barneklær som noen hadde tisset i. Tisset hadde ikke engang tørket. En innvandrerkvinne begynte å gråte da hun så det. «Hva tenker de om oss», sa hun. Hvis du tenker at du skal levere inn klær her, må det være klær som du ville latt dine egne barn gå i.

Artikkeltags