Flinke ungdommer er de nye hasjbrukerne: – Vi er en feig og fraværende foreldregenerasjon

NAIVE FORELDRE: - Vi har sett tendensen, men aldri så tydelig som nå, sier SLT-koordinatorene i Porsgrunn og Skien, Cato Knudsen og Frøydis Straume, og Morten Berntsen ved Grenland politistasjon. FOTO: VIGDIS HELLA

NAIVE FORELDRE: - Vi har sett tendensen, men aldri så tydelig som nå, sier SLT-koordinatorene i Porsgrunn og Skien, Cato Knudsen og Frøydis Straume, og Morten Berntsen ved Grenland politistasjon. FOTO: VIGDIS HELLA

SKIEN: Velfungerende ungdom som kler seg fint, trener og følger opp skolen, er de nye hasjbrukerne. Politiet og SLT ber foreldre våkne og bli mindre opptatt av seg selv.

DEL

– Tendensen har vært der, men vi har aldri sett det så tydelig som nå, sier Morten Berntsen ved Grenland politistasjon.

I en rekke tilfeller har både foreldrene og skolen blitt sjokkerte når politiet har kontaktet dem om ungdom som bruker hasj.

– Flere foreldre og skoler blir overrasket og kan ikke tro at det stemmer. «Hæ, de? De er jo så positive og kjekke og bidrar til fellesskapet», er reaksjonen vi ofte får, sier han.

Normale ungdom

Tidligere drev ungdom som røyket hasj med kriminalitet som finansierte bruken. Nå kan ungdom enkelt kjøpe billig hasj for 100–200 kroner i uka, beløp som de enkelt kan vippse fra telefonen. Misbruket skjer ikke nødvendigvis på fest, men på ettermiddagen etter skolen, på vei til fritidsaktiviteter.

– Disse ungdommene er velfungerende; de er pene i tøyet, følger opp skolen og trener på treningssenter. De er normale ungdommer som blir sett opp til av andre ungdommer, sier SLT-koordinatorene i Skien og Porsgrunn, Frøydis Straume og Cato Knudsen.

Foreldre som realiserer seg selv

De mener den nye foreldregenerasjonen er naive og lite tydelige med ungdommene sine fordi de er for opptatte med å realisere seg selv.

– Vi er en feig og fraværende foreldregenerasjon. Vi er blitt for opptatt av å realisere oss selv. Vi tar på løpetights, baker cupcakes og drar på hytta i Rauland fordi vi tenker at det går så sabla bra med ungdommene våre. Vi overlater til dem å ta valgene og beslutningene, sier Frøydis Straume og kjenner seg igjen i problemstilling som tenåringsmor.

Deres råd er at foreldrene må være mer til stede i ungdommenes liv.

– Foreldre må ofre sin egen selvrealisering for å være tydelige rollemodeller. Din egen ungdomstid må ta slutt når du har fått en ungdom i huset, sier de og ber foreldrene drive tørrtrening på hva barna skal svare når de blir tilbudt hasj.

– Mange ungdommer har ikke tenkt seg om på forhånd og det blir litt tilfeldig at de prøver. Ta praten om hva de vil si når de blir spurt om hasj, for de kommer til å bli spurt. Hva svarer de? Hva svarer de når de blir spurt igjen? Når vennene svarer ja til å prøve? Hva er konsekvensene? sier de.

Ruskontrakt

Politiet får tips om hasjbruk fra foreldre og skolene, og spaner ofte på nettet for å avdekke et miljø. Det har ført til at et miljø på 10–15 ungdommer har blitt kartlagt og kalt inn til bekymringssamtale.

Hvis misbruket blir bevist eller bekreftet, blir ungdommene satt på ruskontrakten «På rett kjøl» i et år.

– Mange har blitt tatt veldig tidlig, og det er veldig viktig før det er blitt et problem. Noen er veldig glade for å bli tatt og skjønner at det er dumt. Ruskontrakten er et tiltak som fungerer. Ungdommene må levere urinprøve og ha samtale med helsesøster en gang i uka. 50–70 prosent av dem som gjennomfører, ser vi aldri igjen, sier Morten Berntsen.

Sterkere hasj

Det er registrert en økning av virkestoffet THC i hasjen som selges i Norge. Ungdom er spesielt sårbare og kan få mentale skader som er uopprettelige.

– Hasj er billig, tilgjengelig og kan kjøpes døgnet rundt. En del foreldre tenker at hasj ikke er så farlig. Men hasjen i Norge er sterk og kan ikke sammenliknes med marihuana som røykes i USA og romantiseres i ungdomskulturen. For voksne lar skader fra hasjmisbruk seg reparere, men for ungdom som er i en fase der mye mentalt skal på plass, lar det seg ikke gjøre, advarer de.

Politiet understreker likevel at 90 prosent av ungdom ikke misbruker russtoffer. Samtidig er mørketallene store når ungdommene ikke fanges opp av politiet på andre måter.

Artikkeltags