Vil sette ut 10 000 ender for å jakte på dem

Andeflokk i Luksefjell

Andeflokk i Luksefjell

Artikkelen er over 2 år gammel

SKIEN: Løvenskiold-Fossum går for ny rekord i utsetting av ender i sine vann i Luksefjell. For jaktsesongen 2017 har selskapet søkt om å få sette ut 10 000 stokkender. Men Miljødirektoratet har enda ikke sagt ja.

DEL

Det hele bunner i stokkand-jakt, for det er slik at importerte stokkender er en kjærkommen mulighet for de som leier ut til jakt her til lands. Den største, ifølge ABC nyheter, skal være Løvenskiold-Fossum ved sin eier Leopold Axel Løvenskiold.

Tall TA har viser at Løvenskiold satte ut 8000 stokkender i 2016, mot 6000 i 2016. Antall vann som ble berørte i fjor skal være seks; tallet i år skal være høyere enn det.

Venter på svar

- Vi har enda ikke fått svar fra Miljødirektoratet når det gjelder vår søknad om å sette ut 10 000 ender i sommer, forteller viltforvalter Carl-Martin Nygren i Løvenskiold-Fossum skog ANS i Skien. Han regner med at svaret vil kommet i løpet av måneden, for det er i juni at endene skal settes ut.

- Å sette ut disse endene er forretning for oss. Men på samme tid følger vi opp eventuelle miljømessige konsekvenser, forsikrer viltforvalteren.

Så langt har han ikke registrert de store miljømessige utfordringer.

25 prosent blir skutt

Hvor mange av de utsette endene blir skutt ved jakt?

- Det er vel omlag 25 prosent. De som jakter er jegere som kjøper et arrangement av oss, svarer Nygren.

Når Løvenskiold-Fossum eventuelt får en tillatelse, må kommunen og Mattilsynet varsles.

Konsekvenser for fiskere og turgåere

Fiskere og turgåere blir berørt av de mange endene som settes ut, bekrefter leder i Grenland sportsfiskere, Bjørn E. Eik, 11 hytter leies av Løvenskiold.

- I fjor ble det satt ut ender ved seks fiskevann, tre av disse berørte våre medlemmer, sier Eik.

- Er de i veien for fiskerne?

- Flere av fiskerne oppfatter i alle fall at de blir forstyrret, spesielt av små andunger, men utslag på mengde fisk registrerer vi ikke.

- Hvor forsvinner endene som ikke blir skutt?

- Det vet vi ikke, annet enn at de reiser sørover utpå høsten, Danmark har vært nevnt.

Stor usikkerhet

Det er knyttet stor usikkerhet til følgene av importen og utsetting av ender. Derfor er Vitenskapskomiteen for mattrygghet på sporet.

- Rapporten vår knyttet til stokkender kommer 15. juni, bekrefter Maria Asmyhr i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, som er et forvaltningsorgan; det utfører risikovurderingen fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Asmyhr opplyser videre at komiteen om kort tid har et prosjektmøte, men vil ikke røpe noe før rapporten foreligger.

Siden rapporten kommer midt i juni, vil den ikke få betydning før neste år.

I dette tilfelles skal det innrapporteres til Miljødirektoratet, blant annet går det på hva slags skadevirkning utsetting av ender vil ha på norsk natur, inkludert genetisk påvirkning, sykdommer, påvirkning av andre arter i området og vannkvalitet. Som ABC nyheter sier det: "Sistnevnte handler rett og slett om tusenvis av utsatte stokkender vil fullstendig drite ned lokale ferskvann."

Også Eidsvoll verk og Astrup Fearnly har søkt i år, det skal være snakk om 600 ender hver. Dessuten vil Cappelen på Ulefoss, etter det TA får opplyst, sette ut ender i mindre skala.

Jaktsesongen for stokkand er fra 21. august til 23. desember.

Fra søknaden

Søknaden til Løvenskiold viser at han vil importere stokkendene fra Sverige. Alle ender vil bli ringmerket, og det skjer for å følge spredning og bevegelsesmønster.

Det drives annen jakt på eiendommen, inkludert rev. Løvenskiold vil i den forbindelse være med på et forskningsprosjekt som går på å måle tettheten av rødrev-bestanden. Og det skal tas vannprøver før og etter utsettingen av endene - det legges ikke skjul på at det er en risiko for "store forandringer på vannkvalitet" som kan gå ut over det biologiske mangfoldet.

Økning av rovviltbestanden kan også bli en følge.

Artikkeltags