Enorm «boligmangel» holder Ragnar i gang

BOLIGBYGGING: Ragnar Hylland med fire av sine kasser, beregnet på perleugle, kattugle, spurvugle og haukugle. Da han ble pensjonist hadde han ikke behov for lage flere kasser, men nå er han bitt av basillen igjen.

BOLIGBYGGING: Ragnar Hylland med fire av sine kasser, beregnet på perleugle, kattugle, spurvugle og haukugle. Da han ble pensjonist hadde han ikke behov for lage flere kasser, men nå er han bitt av basillen igjen. Foto:

SKIEN: Når Ragnar Hylland snakker om prekær boligmangel, er det fugler han tenker på. Han har snekret over 2000 fuglekasser, og på det meste hadde han 1200 av dem utplassert i terrenget.

DEL

Fugl er både livsstil og fulltidsjobb for 66-åringen, selv om han har trappet ned aktiviteten til et mer håndterlig nivå. Han har nå færre enn 800 kasser å se til.

Ragnar Hylland fra Skien snekret sine første fuglekasser som guttunge – de så visst ikke ut, ifølge han selv – men i de siste 22 årene har han dyrket fugleinteressen i stor skala. I dag er han pensjonist og har bedre tid til sin store lidenskap: fugler i nesten alle former, fra haukugle via perleugle, kjøttmeis, stær, svarthvit fluesnapper og vendehals. Ragnar Hylland vil at de fjærkledde skal ha gode kår og klekke så mange unger som mulig ut av eggene.

Ringmerket rundt tusen i året

Fuglekassene hans er spredd over flere områder i Grenland, hovedsakelig i Skien, men også i Langangen og på Rauland. Kassene strakk seg over 25 ulike felt i fjor, opplyser han, men han har hatt kasser på mange flere steder tidligere.

I fjor måtte han fjerne rundt 75 kasser fra Fjelldalen, et av hans favorittområder, så nå er det i Langangen han liker seg best. Han har også trappet ned på ringmerking av fugler. Han nøyer seg med å ringmerke 50-100 individer i året, mot tusen på det meste. Det er fortsatt mange gode grunner til å ringmerke fugler, hevder han, enten man vil finne mer ut om alder eller trekkruter. Det er viktig, for vi vet fortsatt ikke alt, påpeker fuglekikkeren. Etablering av industri, boligfelter eller veiutbygging kan for eksempel føre til at fugler må flytte.

ENTUSIAST: Ragnar med en perleugle. Når man merker og håndterer fugler, vil man forstyrre dem minst mulig, men enkelte, som denne ugleungen, virket trygg under håndteringen.

ENTUSIAST: Ragnar med en perleugle. Når man merker og håndterer fugler, vil man forstyrre dem minst mulig, men enkelte, som denne ugleungen, virket trygg under håndteringen. Foto:

Fra morgen til kveld

Da Ragnar Hylland jobbet fulltid på PVC-fabrikken på Herøya, gikk hele fritida med til et omfattende registrerings- og vedlikeholdsarbeid, ofte flere meter over bakken. Fugleboliger skulle bygges, henges opp i terrenget og rengjøres etter endt sesong. Nå fyller han snart 67 år og kroppen merker alderen, men fugleinteressen er like altoppslukende. Vond rygg og slitne knær stopper ikke Ragnar. Han har riktignok flere medhjelpere, og det hender fremdeles at han tar med skoleklasser og barnehagebarn ut til kassene.

– Jeg driver på morgen, middag og kveld. I går krabba jeg opp fra kjelleren klokka ti om kvelden, forteller han. Der nede er det fuglekasser overalt. Da kona overnatta borte sist, holdt Ragnar på med hobbyen til to om natta.

Uglekassene er de største, og etter mange år med sag, hammer og beis vet Ragnar Hylland hva som må til for at de skal tåle vær og vind over flere år, og holde fugler og egg tørre på innsida. Spurvugla vil helst ha en lang gang å krype inn gjennom, noe som krever en tykk vegg foran. Ragnar har prøvd å holde utgiftene nede, men det går fort en 500-lapp til å lage en uglekasse. Han selger også kasser.

– Jeg har laga 300 stykker, så det har blitt noen utgifter, slår han fast.

FASCINERENDE FUGL: En vendehals har fått sitt norske navn fordi den er i stand til å vri hodet nesten 180 grader.

FASCINERENDE FUGL: En vendehals har fått sitt norske navn fordi den er i stand til å vri hodet nesten 180 grader. Foto:

Stor boligmangel

I nasjonal målestokk er jobben som Ragnar Hylland legger ned ganske marginal, mener han, men den kan bety desto mer lokalt. Boligmangelen til hullrugerne er stor, slår han fast. En hullruger er en fugl som ruger i hull i trær, fuglekasser og lignende, i motsetning til i kvistreir. I skogen er hakkespetten en viktig byggmester, men det er ikke så mange av dem heller, melder Ragnar Hylland. Der naturlige hulrom er mangelvare (moderne skogsdrift er en årsak, hevdes det), blir det vanskelig for mange hullrugere å gjøre seg klare til hekking når vårsola varmer.

– Det er en enorm boligmangel. Mine tusen kasser dekker ikke behovet i Skien og Porsgrunn.

Om vinteren fungerer kassene som hotellrom, samtidig som de beskytter mot rovfugler.

På landsbasis er det gjerne kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse, ifølge Norsk ornitologisk forening. Ragnar Hylland tipper at han har hatt opptil 25 forskjellige arter i sine kasser. Snart går han og andre fugleentusiaster en travel sesong i møte. «Uglesesongen» begynner i april. Mai og juni er spesielt hektiske måneder.

Men få smågnagere i fjor førte blant annet til færre uglehekkinger.

– Jeg tror det blir bedre i år, fastslår Ragnar Hylland.

I HAGEN: Ragnar Hylland har satt opp kasser og fuglematere også i sin egen hage. Fugl er livsstil og fulltidsjobb for pensjonisten på Strømdal.

I HAGEN: Ragnar Hylland har satt opp kasser og fuglematere også i sin egen hage. Fugl er livsstil og fulltidsjobb for pensjonisten på Strømdal. Foto:

Artikkeltags